Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 9 (skann 11)

for mer gjennomgripende avvik fra de normalplaner som leseplanene først og fremst skal være. Når det gjelder de rent metodiske anvisninger og råd, har Undervisningsrådet innskrenket seg til det mest nødvendige. Fagmetodikken forutsettes å bli inngående behandlet ved Pedagogisk Seminar og ved særskilte framstillinger. Undervisningsrådet vil senere komme tilbake til disse spørsmål, eventuelt ved et tillegg til leseplanene. En vil imidlertid se at enkelte fag allerede nå har fått en noe utførligere behandling enn andre også når det gjelder undervisningsmetoden. Det har vært naturlig å gjøre dette når leseplanene avviker på vesentlige punkter fra de gamle leseplanene. Leseplanene skal først og fremst være til støtte for den enkelte lærer i hans daglige arbeid i hans egne fag, men skulle også kunne gi lærerne og skolelederne muligheter for å få full oversikt over det samlede lærestoff i realskolen og gymnaset. Dette er en oversikt som enhver lærer bør ha for å kunne samarbeide ut fra riktige forutsetninger med de kolleger som underviser hans elever i andre fag. Han vil da også lettere kunne komme fram til en riktig vurdering av sine elevers skolearbeid sett i større sammenheng. En vil derfor finne at leseplanene stadig minner om nødvendigheten av samarbeidet mellom faglærerne for å hindre fagisolering og stimulere den almendannende og samlende oversikt. Et annet gjennomgående trekk ved leseplanene er at elever som ved arbeidsoppgaver og friere arbeid viser aktivitet og interesse, skal kunne legge fram sine arbeidsbøker og friere arbeid også ved eventuelle eksamensprøver i de humanistiske fagene. Selv om en nok alltid må være forsiktig og ikke belaste elevene for sterkt ved «arbeidsskoleprinsippet», dersom dette fører til økt hjemmearbeid, må en se elevens eget aktive og interesserte medarbeiderskap i undervisningen som særlig viktig og utviklende for ham selv og for hans medelever. Leseplanene gir i seg selv et sterkt inntrykk av den allsidighet som nå preger undervisningen i den høgre skolen. I denne allsidighet kan det ligge en fare for «fagtrengsel», som likevel motvirkes ved linjedeling og avslutning av enkelt-fag på et tidligere klassetrinn. Ved å la eleven møte humanistiske fag, realfag og ferdighetsfag på alle trinn i hans skolegang understrekes skolens almendannende karakter. Samtidig er det lett å se at den høgre skolen etter hvert er blitt meget av en fagskole for moderne språkopplæring og grunnleggende undervisning i matematiske fag, ved siden av at den søker å gi den vide almendannende orientering. I og med at den etter loven av 1935 helt ut bygger på folkeskolens avgangsvitnemål, er den høgre skolen blitt en ren ungdomsskole — 9 —

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 9 skann 11

Siter