Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 8 (skann 10)

Heller ikke kunne en få noen sikker oversikt over de virkninger som den gradvise gjennomføring av folkeskolelovene av 1936 etter hvert ville få også for undervisningen i den høgre skolen. Umiddelbart etter frigjøringen, 8. sept. 1945, sendte likevel Undervisningsrådet ut en oppfordring til skolene om å uttale seg om de da gjeldende leseplaner og komme med forslag til endringer. Det ganske rikholdige materiale som kom inn, måtte bli noe spredt og usystematisk, men vitnet om våken pedagogisk interesse og reformiver og brakte verdifulle enkeltheter. Imidlertid konsentrerte interessen seg — både i skolen og i samfunnsdebatten ellers — om endringer i fagenes stilling i fagkretsen. Hovedspørsmålet ble lenge selve timefordelingen med de konsekvenser denne måtte få for leseplanene og utformingen av pensa. Særlig ble det krevd vesentlige endringer i timetallet for tysk og engelsk, men samtidig kom ønsker om økt timetall for de fleste andre fag. Før timefordelingen ble endelig fastsatt ved skriv fra Departementet av 4. mars og 11. april 1947, kunne Undervisningsrådet ikke gå til noen endelig utforming av leseplanene. Overgangstiden ble vanskelig, og en måtte hjelpe seg med utsending av rundskriv om endringer i de enkelte fag så å si fra år til år. I denne overgangstid innvant en likevel mange verdifulle erfaringer. Den faglige diskusjon i de forskjellige seksjoner av Norsk Lektorlag brakte fram personlige synsmåter og etatens syn. De fagutvalg som Norsk Lektorlag oppnevnte for de enkelte fag, har lagt fram materiale og vurderinger som har vært av verdi ved utarbeidingen av leseplanene. Undervisningsrådet har også ved utvalg og komitéer som det selv har oppnevnt, fått utredet viktige spørsmål, f. eks. når det gjaldt matematikkens stilling på språklinjene, historieundervisningen og leseplanen i engelsk. Undervisningsrådet har ikke kunnet imøtekomme alle de i og for seg berettigede ønsker og krav som utvalg, komitéer, skoleråd og faglærere har brakt i forslag. En har hele tiden måttet ha for øye at arbeidsmengden i den høgre skolen måtte holdes innenfor rimelighetens grenser. Kravene må vurderes samlet, og det 5-årige gymnas tvinger utvilsomt til en viss resignasjon, både når det gjelder de rene kunnskapskrav og friere undervisningsformer som krever lenger tid. En må også ta hensyn til at mange skoler arbeider med et meget høyt elevtall i klassene, mens andre har mindre elevtall. Elevenes adgang til biblioteker er høyst forskjellig osv. osv. Så vidt mulig har en derfor søkt å forme leseplanene slik at de skulle kunne gi rom for friere arbeidsformer der dette er mulig, for personlig initiativ fra lærerens side, for friere valg av emner og lærestoff. I lovens § 8 vil en også ha rike muligheter — 8 —

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 8 skann 10

Siter