Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 103 (skann 105)

drøftet, når elevene selv er med på å gjøre forsøkene uten å ha forhåndsøvelse i dem. Da øvelsene skal gå inn som et organisk ledd i undervisningen, må en til enhver tid velge øvelsene slik at det blir direkte sammenheng mellom dem og demonstrasjonsundervisningen. Derfor vil det være godt om alle elevene i klassen (i alminnelighet 2 og 2 på parti) så ofte som mulig utfører samme øvelse i samme time. Derfor bør en prøve å unngå å binde øvelsene til én eller et par bestemte uketimer. Men enhver lærer bør selv få avgjøre når det passer for ham å la alle elevene i klassen arbeide samtidig i elevlaboratoriet, og når det passer å dele klassen. Av og til kan det være praktisk å la klassen arbeide med en liten øvelse i en del av en time og så bruke resten av timen til andre ting. Som regel bør en øvelse være slik at den kan erstatte forsøk som ellers ville blitt gjort som demonstrasjonsforsøk. Skal en med godt utbytte kunne arbeide med ca. 30 elever på én gang i laboratoriet, er det helt nødvendig: a) At skolen har et godt laboratorium, så elevene bare rent unntaksvis behøver å gå fra plassene sine under øvelsene. b) At øvelsemateriellet er oppbevart praktisk, så det ved hjelp av et par assistenter er lett å sette det fram og lett å sette det tilbake igjen. c) At skolen har en samlingsstyrer som etter sin instruks har plikt til å sørge for at apparatsamlinger og annet laboratorieutstyr til enhver tid er til stede og er i orden. Tallet på obligatoriske øvelser er 20. Men en bør helst prøve å få gjort mange flere øvelser. Målet bør være å få gjort de fleste forsøkene som øvelser. En øvelsetime bør som regel begynne med en ganske kort orientering, i alminnelighet i tilslutning til en trykt eller på annen måte mangfoldiggjort veiledning om øvelsen. Denne orientering kan det av og til være praktisk å gi i auditoriet, da elevene der sitter mer samlet enn i elevlaboratoriet og ikke blir distrahert av de apparater og kjemikalier som måtte være satt fram på arbeidsplassene. Under elevenes arbeid med øvelsene må læreren gripe inn så lite som mulig. En bør som regel ikke velge vanskeligere øvelser enn at elevene greier dem uten annen hjelp fra læreren enn den korte orienteringen på forhånd. For hver obligatorisk øvelse lager elevene en kort, skriftlig utgreiing. Også for andre øvelser kan det bli tale om å gjøre dette. Disse utgreiingene må ikke føre med seg mye hjemmearbeid. I den kjemitimen som følger etter en øvelsetime, må en eksaminere i øvelsen, drøfte den nøye og føye den inn som ledd i lærebygningen.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 103 skann 105

Siter