Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 99 (skann 101)

miske tegn og formler. Valens. Affinitet. Uttrykk for kjemiske reaksjoner (reaksjonsskjemaer, likninger). Ekvivalentvekt. Enkle kjemiske utregninger. Varmetoning ved kjemiske reaksjoner. Joneteori. Syrer, baser og salter. Katalyse. Litt om kjemisk likevekt. Litt om radioaktivitet. Litt om slektskapet mellom grunnstoffene. Av grunnstoffene tar en med: oksygen, hydrogen, klor, brom, jod, fluor, svovel, nitrogen, et par edelgasser, fosfor, arsen, bor, silisium, kullstoff, natrium, kalium, kalsium, radium, magnesium, sink, aluminium, jern, nikkel, krom, mangan, molybden, wolfram, tinn, bly, titan, kopper, kvikksølv, gull, platina. En del av disse grunnstoffene kan en bare omtale ganske kort. Av kjemiske reaksjoner og kjemiske forbindelser fra den uorganiske kjemi tar en bare med slike som har særlig stor pedagogisk, praktisk eller teoretisk interesse. En må unngå slikt stoff som ikke kan bli annet enn pugg. Særlig stor vekt må en legge på oksydasjoner, reduksjoner, og nøytralisasjon mellom syre og base. Noen få eksempler fra norsk kjemisk industri (f. eks. salpeter og aluminium). I forbindelse med silisiums kjemi og metallenes kjemi tar en med en del av de viktigste mineraler. En gir de aller enkleste hovedtrekk av krystallografien, og omtaler ganske kort de viktigste av de egenskapene ved mineralene som en bruker når en skal bestemme dem: krystallform, farge, glans, hardhet, strek, egenvekt. Organisk kjemi. I forbindelse med kullstoffets kjemi tar en med: Noen kullhydrider. Et par alkoholer. Kullhydrater (druesukker, melkesukker, rørsukker, stivelse, cellulose, glykogen, hydrolyse, gjæring). Brødbaking. Øl. Vin. Organiske syrer (maursyre, eddiksyre, melkesyre med melkesyregjæring, palmitinsyre, stearinsyre, oljesyre). Estere, fett og hydrolyse av fett. Såpe. Enkelte nitrogenholdige organiske stoffer, vesentlig eggehvitestoffer og enkelte av deres spaltningsprodukter. Lysgass. Steinkulltjære. Jordolje. Flammen (stearinlys-, lysgass- og vedflammen). I forbindelse med den organiske kjemi blir det naturlig å gjennomgå en del grunnstoffers kretsløp fra jord, sjø og luft gjennom planter og dyr og tilbake til jord, sjø og luft. Samtidig fester en oppmerksomheten på den energivandringen som er knyttet til dette kretsløpet, og påviser den store rolle bakteriene spiller. Særlig vekt må en legge på kulldioksydassimilasjonens kjemi. En ganske liten del av det stoffet som er nevnt i denne pensumplanen, er kjent fra fysikkundervisningen (litt om oksygen, hydrogen og kullstoff). Også dette stoffet må en ta med i 3. klasse, men det skulle ikke kreve lang tid. I mange tilfelle vil det være naturlig å repetere dette stoffet ved øvelser.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 99 skann 101

Siter