Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 94 (skann 96)

— 94 — snitt en helst bør velge, følger da naturlig av den plass faget har ved siden av kjemien, nemlig de deler av fysiologien som grupperer seg omkring stoffskiftet. Det kjemiske lærestoffet som fysiologien trenger, og som er gjennomgått i kjemitimene, skal ikke gjennomgås på nytt i fysiologitimene; en skal bare henvise til det etter hvert. Helselæren bør knyttes direkte til de avsnittene der den naturlig hører hjemme. Pensum. Næringsstoffene, deres kjemiske innhold og energiinnhold. Matvarer og vitaminer. Bakterier. Matvarenes hygiene. Bakterier og sykdom, vaksinering og serumbehandling. Parasitter i maten. Drikkevannet. Offentlig hygiene. Amøbens og kroppscellenes livsfunksjoner. Nervesystemet i all enkelhet: sentrifugale og sentripetale nerver, nervesentrer, nervereflekser. Nervesystemets helse: virkninger av nytelsesmidler, særskilt om alkoholens skadelige virkninger, nervetretthet, søvn. Stoffskiftefunksjonene med den nødvendige anatomi: fordøyelsen med sekresjonen, resorbsjonen, assimilasjonen, forbrenningen og ekskresjonen, åndingen. Luftkubus. Blodet og lymfen, indre sekresjon, hormoner. Næringsbehovet. Dagens kost, sikringskost. Hverken lærebok eller lærer er bundet til den rekkefølge som emnene har fått i denne pensumplanen. Undervisningen i fysiologi skal støtte seg til modeller, plansjer, mikroskopiske snitt og enkelte demonstrasjonsforsøk. Enhver skole må ha de undervisningsmidler som en god undervisning i fysiologi krever. Kjemi- og fysiologiundervisningen kan foregå i samme undervisningsrom. Det blir overlatt til læreren å finne fram til en høvelig periodelesning for kjemi og fysiologi. I forbindelse med fysiologien i 3. klasse skal elevene få kjennskap til forplantningen hos mennesket og til kjønnssykdommer i korte trekk. Denne undervisningen bør gis på ca. 3 timer, og den skal være særskilt for gutter og piker. For guttene skal den gis av en mann, for pikene av en kvinne. Best ville det være om skolen selv rådde over lærerkrefter som både var kompetente og villige til å på ta seg oppgaven. Har ikke skolen lærerkrefter som helt eller delvis kan gi denne undervisning, bør en overlate den helt eller delvis til leger. Undervisningen kan gis ved foredrag som støtter seg til fargelagte plansjer (f. eks. professor Lous Mohrs).

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 94 skann 96

Siter