Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 124 (skann 126)

— 124 — d) Innsikt i elementær romgeometri. e) Innsikt i analytisk plangeometri: den rette linje, sirkelen og kjeglesnittene i rettvinklede koordinater. Det samlede matematikk-kurs fra begynnerklassene til realartium er blitt redusert ved den nye skoleordning, både i antall år og i timetall, og infinitesimalregning er kommet til som obligatorisk del av pensum. En reduksjon av det tidligere pensum er derfor blitt nødvendig, men det er også påkrevd at en i reallinjens særkurs unngår å ta opp igjen stoff fra tidligere trinn. En tar således ikke opp igjen de deler av algebraen som er gjennomgått i klasse I og II, heller ikke læren om tall med fortegn; men en løser generelle oppgaver og drøfter dem for at elevene kan få full forståelse av rekkevidden av den generalisering en oppnår ved å føre inn fortegnstall. Dessuten må en ta med grunnlaget for anvendelsen av fortegnstall i geometrien. I det hele vil det være naturlig å begynne arbeidet i klasse III med oppgaver, som sikter mot å styrke herredømmet over det matematiske tegnspråk og ytterligere vise hva det tjener til. En går over til å løse generelle oppgaver ved å bruke bokstavtall både for ukjente og for vilkårlig gitte størrelser, og øver inn løsning av ligninger med bokstavkoeffisienter. I dette innledende oppgavekurs kan en også ta med løsningen av numeriske annengradsligninger og bruke den til å løse tekstoppgaver. I geometrien bygger en direkte videre på grunnlaget i klasse I og II og går på tilsvarende måte over til konstruksjonsoppgaver med vilkårlig gitte størrelser og drøfting av løsningen. Pensum. Som nytt stoff kommer de første elementer av infinitesimalregning. Dette stoffet skal innarbeides organisk i den algebraiske lærebygning ellers, og formålet er først og fremst å føre elevene inn i den infinitesimale tankegang, å gjøre dem fortrolig med begrepet grenseverdi. En sikter derimot ikke særlig på å øve inn en ny matematisk regneferdighet (derivasjons- og integrasjonsteknikk) og skal ikke bruke synderlig tid på rene øvelser i slik ferdighet. Alt ved drøftingen av ganske enkle funksjoners variasjon (ax + b, ax² + bx + c) tar en for seg funksjonsstigningen i et argumentintervall, den gjennomsnittlige stigning i intervallet, stigningen for et bestemt argument, og forbereder på den måte innføringen av den deriverte funksjon. I undervisningen videre gjør en bruk av de framgangsmåter som er lært, der det faller naturlig, f. eks. ved studiet av forskjellige funksjoners variasjon og drøfting av deres kurver, spørsmål om maksimum og minimum.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 124 skann 126

Siter