Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 104 (skann 106)

— 104 — motstander; ampèremeter med shunt. Joules lov. Enheter for elektrisk arbeid og effekt. Motstandsmåling. Galvanisk polarisasjon. Galvaniske elementer (Lechlanchés element, tørrelementet, litt om normalelementer). Kopling av elementer. Akkumulatorer. Elektromagnetisk induksjon og lovene for den. Hvirvelstrømmer. Selvinduksjon. Enfase- og trefasedynamoer og motorer. Effektiv strømstyrke, spenning og effekt. Vekselstrømkrets med ohmsk motstand, med selvinduksjon, og med ohmsk motstand og selvinduksjon i serie. Likestrømsdynamoer og motorer (shunt og serie). Transformatorer, vesentlig enfase. Det elektriske feltet i isolatorer og ledere. Kondensatorer: bygning, kapasitet, energiinnhold, kopling. Vekselstrømkrets med kapasitet, med ohmsk motstand og kapasitet i serie, og med ohmsk motstand, selvinduksjon og kapasitet i serie. Dielektrikum, forskyningsstrøm. Influens. Elektriske feltlinjer og nivåflater. Elektroskop og elektrometer. Dielektrisitetskonstanten. Arbeid og kraft i elektrisk felt. Ledning i gasser, katodestråler, røntgenstråler. Fotocelle. Litt om elektriske svingninger. Radiorørets bygning og egenskaper. Radiorøret som forsterker og likeretter. Udempeđe svingninger ved hjelp av radiorør. Radiobølger. Litt om radiosending og radiomottaing. Radioaktivitet. Litt nærmere utgreiing om lysstrålingen. I fysikkundervisningen i realgymnaset gjør en bruk av infinitesimalregning på steder der det passer. Om en skal nytte infinitesimalregningen under den første gjennomgåingen eller først under repetisjonen, må rette seg etter elevenes matematiske kunnskaper. Ved eksamen skal en framstilling som bare nytter elementær matematikk, godkjennes fullt ut. Stoffmengden og behandlingen av de enkelte emner må være slik at en god arbeidsskoleundervisning blir mulig. Innsikt i de emner pensumplanen omfatter, skal elevene få gjennom klasseundervisning med demonstrasjoner, øvelser i laboratoriet og løsning av lette beregningsoppgaver. Hver elev skal (sammen med én eller, når øvelsen krever det, to arbeidskamerater) i løpet av de to årene utføre minst 20 øvelser. I en særskilt arbeidsbok skal eleven gi korte utgreiinger om øvelsene. For at en øvelse skal kunne regnes for én blant de 20, må den gi eleven et rimelig arbeid for en vanlig skoletime. Tar øvelsen mindre tid, kan et par av dem regnes som én blant de 20. Øvelsene skal hentes både fra varmelæren, mekanikken, lydlæren, lyslæren og læren om elektrisitet og magnetisme. De skal for en vesentlig del være målinger som gjelder fysiske konstanter og naturlover; men en bør også prøve å finne fram til en del høvelige kvalitative øvelser.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 104 skann 106

Siter