Undervisningsplan for middelskolen 1925, s. 16 (skann 22)

) originalen; tvertimot bør det regnes en elev til gode om han formår å gi sin gjengivelse en mere eller mindre selvstendig form, når bare denne er korrekt og på alle vesentlige punkter dekker meningen. Der er intet i veien for at man, om det finnes hensiktsmessig, av og til kan bruke gjengivelse som skriftlig øvelse for elever der forberedes til å skrive stil ved avgangsprøven, og omvendt av og til stil for dem som skal aviegge prøve i gjengivelse. Hovedformålet for undervisningen på elementartrinet er at elevene tilegner sig med sikkerhet det mest elementære ordforråd tillikemed det groveste av formlæren og noen hovedregler av syntaksen, og at de såvidt mulig får et umiddelbart inntrykk av sproget i de enkleste forbindelser. Egen lærebok i grammatikk benyttes ikke; men de viktigste grammatiske fenomener forklares og innøves i tilslutning til stykkene i læreboken. Til hovedpunktene av formlæren regneis: artiklene; hovedreglene for substantivenes bøining 1 ; adjektivenes sterke og svake bøining; de personlige pronomener og det letteste av de andre; verbets tider i indikativ, samt infinitiv, imperativ og nutids og fortids partisipp i sterk og svak bøining (men kun de almindeligste sterke verber); tidshjelpeverber og de modale hjelpeverber i de samme former (men neppe noe om de uekte sammensatte verber). Til hovedreglene av syntaksen regnes: bruken av nominativ; predikatsverbets person og tall; adjektivet isom attributt og som predikatsord; akkusativ som objekt, som tids- og målsbestemmelse; dativ som hensynsbetegnelse; genitiv om simpelt eiendomsforhold; preposisjonar med akkusativ, med dativ, med dativ og akkusativ 2 ; den regelmessige ordstilling ien bisetning. Det som i lesestykkene måtte forekomme av vanskeligere uregelmessige former eller av fenomener fra den spesiellere kasus- og setningslære, betraktes som antecipasjoner, og ved dem dveles minst mulig. 1 Endel nødvendige ramser kan medtas i klasse I, f. eks. der Bår, der Bursch, o.s.v. (svake hankjønnsord av en stavelse), die Angst, die Axt, o.s.v. (hunkjønnsord med -e og omlyd i flertall) o. 1. Men ved ramser må i det hele iagttas at de ikke læres først i en kortere og senere i en mere utvidet form. 2 Av preposisjonen med genitiv merker man sig dem som fore- kommer under lesningen. 16

Undervisningsplan for middelskolen 1925 s. 16 skann 22

Siter