Undervisningsplan for middelskolen 1925, s. 4 (skann 10)

apostlene. Hovedopgaven her blir å fremstille den for hele den følgende verdenshistorie bestemmende utvikling, hvorved kristendommen gikk over fra jøderne, som støtte den fra sig, til den gresk-romersfce hedningverden, i hvis store kulturcentrer — Antiokia, Efesus, Korint, Rom — den fikk slå rot. Herunder leses stykker av Apostlenes Gjerninger. De viktigste av apostlenes brever og Johannes’ Åpenibaring nevnes, cg deres plass i Bibelen læres. Alle geografiske betegnelser blir forklart og vist på kartet, og elevene tilholdes å merke sig hvert steds beliggenhet. De for forståelsen nødvendige kulturhistoriske oplysninger meddeles. Læreren må benytte enhver tilknytning til den kunnskap i verdenshistorie han kan gjøre regning på hos elevene. Spesielt gjelder dette hvor der i det gatmle testamente er tale om Egypten, eller i det nye testamente om kirkens utbredelse blandt grekerne og romerne. Under hele undervisningen må læreren ha for øie å utnytte såvel de enkelte fortellinger og historiske billeder som den samlede historiske utvikling til næring og styrkelse for barnets religiøse og moralske liv. Navnlig gjelder det å vise barnet hen til Jesus som den i hvetm Gud er åpenbart til dets frelse, og hvem det derfor trygt skal forlate sig på og villig lyde og følge. Undervisningen® neste stoff er katekismen, som læres efter en av de autoriserte katekismeforklaringer. For denne undervisning må det være regel ved første gangs lesning at intet stykke gis barnene i lekse før det er gjennomgått. Denne gjennetngåelse bør helst skje på den måte at læreren samtaler med elevene om innholdet av det stykke av forklaringen de skal få i lekse, uten at elevene herunder har boken oppe. Fra bibelhistorien og den tidligere katekismeundervisning kjenner barnet det meste av det som står i forklaringen. Dette som det altså vet, bør læreren spørre f rem og føre til bedre forståelse, idet han nøiaktig følger gangen i forklaringen. De eksempler fra bibelhistorien forklaringen henviser til, eller som tilbyr sig av sig seiv, lar han elevene fortelle. Stykker av Bibelen som forklaringen henviser til eller han seiv finner tjenlige til belysning, lar han dem slå op og lese. Hver elev bør altså også under denne undervisning være forsynt med bibel. Samtalen må være grei, varm og inderlig, anlagt ikke bare på å bibringe barnet kunnskap, men også på å legge det denne kunnskap på hjerte. Læreren må derfor være godt forberedt, 4

Undervisningsplan for middelskolen 1925 s. 4 skann 10

Siter