Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 71 (skann 73)

71 gård med bud om at mennene skulde møte frem. Derefter drog de alle mot fienden; «da skulde hver mann gå glad frem i striden til han fant sin bane*. Rett som det var hendte det at en av mennene i herredet (bygden) blev drept. Da møtte den dreptes nærmeste slektning frem med slektningene sine på tingvollen i herredet. Drapsmannen og hans slekt møtte også frem, og så måtte de gjæveste mennene dømme i saken (herredsting). I flere av fylkene på Vestlandet holdt folket også fylkesting, hvert år tidlig på våren (ved sommermål, 14de april). Da møtte storbønderne frem med mennene sine på tingplassen for fylket og gjorde vedtak ora hvordan lovene der i bygdene skulde være. Derefter dømte de fornemste av storbønderne («lagretten») i de trettene som herredstingene ikke hadde fått slutt på. Bakefter tingmøtet holdt de blotfest for gudene. Den som hadde drept en annen, blev oftest dømt til å betale bot (o: vederlag) for den drepte til hele hans slekt. Betalingen var for en odelsbonde i alt 48 merker sølv (omtr. 154 kyr eller 3840 alen vadmel), for en herse (eller lendermann) 96, for en jarl 192 merker. Somme tider blev drapsmannen lyst utlæg" (o: dømt til å være borte fra landet en viss tid). — Vilde drapsmannen ikke gjøre det lagretten dømte ham til, måtte den dreptes slektninger begynne ufred mot ham og hans Fra Alltinget på Island: Leikar-vollen. (Tegning for Lødøens norgeshistorie av A. Bloch.)

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 71 skann 73

Siter