Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 70 (skann 72)

70 — Når så engang ragnarokk (o: verdens undergang) kommer, da skal Valhalls krigere få kjempe sammen med æserne i den siste store striden mot trollene og alt det onde. Som lønn skal de siden få komme til Allfader i det gulltakte Gimle, som skinner klarere enn solen. — Onsdag har navn efter Oden og fredag efter Odens hustru, Frigg. Når det tordnet fælt, sa de gamle nordmenn at det var den rødskjeggede gud Tor som var ute og kjørte over skyene og fjelltoppene i sin kjerre med to bukker for. Han kastet hammeren sin, Mjølne, efter bergtrollene, så det gnistret av den ; det var lynild. Efter Tor har torsdag sitt navn. Njord og hans sønn Frøi bad folket til for å få godt år, rikt fiske og fred. — Balder (o: eg. Herren, Kristus) var den lyseste og fagreste av gudene. — Brage var gud for visdom og skaldekunst. — Gudinnen Frøia gråt gulltårer fordi mannen hennes hadde reist fra henne til de fremmede land. Efter henne har fruer og f røkener navn. — Urd (o: skjebne), Verdandi (o: vertande, fremtid) og Skuld (o : skyld, synd) kaltes norner (skjebnegudinner). Med det samme én blev født, spant nornene hans skjebnetråd; gjorde de den lang, kom han til å leve lenge. Loke var av jotun-slekt; men æserne hadde tatt ham op i sitt lag. Han var fager, men listig og ond. Sønnene hans var ulven Fenre og Midgardsormen. Lokes datter Hel i Helheim var blåsvart over halve ansiktet; til henne kom alle de som døde av sygdom og elde. For å få komme til Valhall likevel pleide de dødssyke å stikke sig med en spyd-odd (en geirs-odd"). De gamle nordmenn trodde også at der fantes jotner eller bergtroll), dverger og andre underjordiske; de bodde i fjell, bakker, trær og store stener. Nogen av våre fedre mente ellers helst at det var bestemt forut hvorledes det skulde gå dem i verden (skjebnetro). Det de da traktet mest efter, var å bli navnkundige, så folk skulde tale vel om dem når de engang var døde. Norges fylker og riker (omkr. år 800). På Vest- landet var det den gang fylker (Sygnafylke, Firdafylke osv). I Trøndelag og på Østlandet var mange av bygdene samlet til riker. Over hvert fylke eller rike rådde oftest en mektig odelsbonde, som kaltes herse, jarl eller konge. Begynte^nogen av grannehøvdingene krig, da sendte fylkeshøvdingen straks ut hærpil (eller budstikke) fra gård til

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 70 skann 72

Siter