Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 72 (skann 74)

72 slekt ; de skulde ikke gi sig før de hadde tatt livet hans ; bare da fikk den drepte ro i graven („ blodhevn "'). Sådanne feider kunde vare i årevis, til hele den ene slekten var utryddet. — Somme ganger gikk de to som var i trette, ut på en holme (eller en avmerket rund plass) og kjempet mot hverandre (holmgang"); folk mente at gudene da selv vilde avgjøre hvem som skulde vinne (gudsdom"). Ved tingvollen hadde høvdingen på gården rimeligvis et stenalter (horg"). Senere bygde han isteden et gudshus (hov"), uten tårn, men med dragehoder og utskjæringer på mønene. Innvendig var langbenker, lang-ild og ljore, som i en almindelig skåle. I den innerste enden var et mindre rum, omtrent som koret i våre kirker ; der stod gudebilleder langs med veggen i en halv-ring. Midt foran dem var et alter; der skulde det alltid brenne ild. — Når tinget var slutt, gikk høvdingen til hovet. Bønderne kom med hester, kyr, sauer og svin, og somme tider også en træl, som de slaktet foran alteret. Offerdyrenes kjøtt kokte de i kjeler over langilden. Så satte høvdingen sig i høisætet og folket rundt bordene; de åt kjøttet og drakk øl til. Første skål drakk de vel oftest til ære for Oden, så de skulde seire over fiendene sine; den annen for Nord og Frøi, så det skulde bli godt år, rikt fiske og fred; den tredje for Brage, da lovte de å gjøre et eller annet storverk; den fjerde for døde slektninger. Efter offermåltidet gikk de ut på vollen og kappet i idretter, omtrent som i andre gjestebud. Eller de samlet sig om en sagaforteller eller en skald. Halvdan Svarte (f 860). Halvdan Svarte var konge i Vestfold ; han la under sig næsten hele Østlandet, og rådde også over Sogn. — Halvdan Svarte fikk alle bønderne på Østlandet til å rette sig efter Eidsiuatingsloven. De holdt ting på Eidsvoll hvert år midt på sommeren. En vår var Halvdan i gjestebud på Hadeland. Da han skulde hjem igjen, kjørte han sydover Randsfjorden med folkene sine ; de var alle drukne. Det vår så sent på våren at isen allerede tok til å bli dårlig; rett som det var brast den, og kongen blev der med mange av sine menn. — - I Halvdan Svartes tid hadde det været gode år på Østlandet ; det trodde bønderne kom av at han var så godt likt av gudene. Da han var død, kom derfor de beste bønderne fra hver del av hele riket og krevde at liket hans skulde bli gravsatt hos dem ; da mente de at de gode årene skulde vare ved. Til slutt delte de liket i fire parter, som de

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 72 skann 74

Siter