Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 69 (skann 71)

69 i den eldre Edda heter Håvamål (o: den høieste guds tale). Der står det: Bu er betra J)ott litit se, hair er heima hverr ! |)ott tvær geitr eigi ok taugreptan sal, Eget hjem er best, om det enn er lite, hver mann er herre i sitt hjem. Om du bare eier to geiter, og en stue med et taugbundet tak, J>at er £o betra en bøn. det er dog bedre enn å måtte tigge. Av større sagaer er der funnet omkr. 50 på Island (f. eks. sagaen om Fgil Skallagrimsson, om Sigurd Fåvnesbane, Rolv Krake, Ragnar Lodbrok, Halv, Fridtjov den frøkne). De fleste saga-håndskriftene er nu i et par boksamlinger i Kjøbenhavn. V&P© fedres tro. I de eldre tidene mente våre fedre, at når de gravsatte en odelsbonde, da tok hans ånd bolig i gravhaugen ; til ham bad da Jtiele slekten hans om hjelp i lang tid bakefter; især i julen brukte de å sette ut til ham øl og mjød (s. 65). De bad forresten også til solen; til ære for den holdt de en fest midt på vinteren (nu julefesten). Midt på sommeren holdt de en lignende fest og brente da store bål (jonsok- eller sankthans-bålet). Enn videre trodde våre fedre, at når det stormet fælt, da var det den fryktelige gud Oden, gudenes far, som red gjennem luften på sin åttefotede hest Sleipne. Oden var stor, gammel og enøiet, hadde langt skjegg og sid hatt. Han og de andre gudene, æserne, bodde i himmelen, i borgen Åsgard (o : gudenes gård). Når Oden satt i hallen sin i høisætet, kunde han se utover hele verden; men han var ikke ofte glad, dertil visste han for meget. — Odens og æsernes gjestebudshall, Valhall, var så uhyre stor at den hadde 640 porter ; taket var av blanke spyd og tekket med kobberskjold. Av og til kastet Oden spydet sitt utTmellem menneskene på jorden ; da begyndte de å føre krig mot hverandre. Han lot da nogen gudinner, valkyrjene, ride til slagvollen; de valgte ut de krigerne som skulde falle, og førte dem til Oden i Valhall. Der går krigerne hver dag ut på en voll og strider mot hverandre til alle er drept. Men så galer hanen i Valhall ; da våkner de op igjen og går glade hjem til Odens gjestebudshall og æter flesk og holder drikkelag.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 69 skann 71

Siter