Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 64 (skann 66)

64 da hadde slekten hans rett til å kjøpe den tilbake igjen, innen en viss tid (odelsretten). På bondegårdene gikk folket i klær av ull eller skinn — til hverdags. Om sommeren stod de op kl. 4 — 5. De spiste dagverd kl. 10, og non kl. 3—5. — Stakkarer (eg. stavkarer, tiggere) som kom og bad om natteherberge, blev godt mottatt, til dels kanskje fordi de ofte hadde nyheter å fortelle. En norsk bondegård i vikingtiden: Hjemkomst fra vikingferd. (Tegning for Lødøens norgeshist. av A. Bloch.) Ungdommens opdragelse. Giftermål. Når husfruen på en bondegård fikk barn, brukte de å legge det på et skjold, og de bar det frem til høisætet, til husbonden. Dersom han da var fattig og hadde mange barn før, hendte det at han ikke vilde bry sig om barnet; så måtte en tjener sette det ut i skogen til mat for de ville dyrene. Men det vanlige var at husbonden satte barnet på kneet, og da skulde det opfostres. Han eller en av vennene hans øste vann over det og gav det navn efter en av forfedrene, og de trodde at det kom til å ligne den som det var opkalt efter. Undertiden sendte husbonden sin unge sønn til en av vennene sine, forat han skulde opfostre ham; denne mannen kalte de da fosterfar. Guttene måtte lære å bruke våben, og ett eller annet håndverk (f. eks. å smi), og å opføre sig pent. De måtte også lære litt av de lovene som gjaldt der i fylket. Jentene måtte lære å veve og sy klær, å brodere og veve åklær med vakre billeder, og å brygge sterkt øl.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 64 skann 66

Siter