Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 63 (skann 65)

63 sig disse varene, og seilte så hjem igjen. De gjorde sig bronse-økser, og hjelmer og skjold med bronsebeslag, vakre bronse-spenner osv. Vi kaller denne tiden bronsealderen. Den begynte i Norden flere hundre år senere enn i Egypten og Babylonia (s. 5 og 9). Den eldre jernalder (500 f. K — 800 e. K.). Omtrent 500 f. K. lærte nordboerne -av folkene i Sydeuropa å gjøre sig våben og redskaper av jern. Dermed begynte den eldre jernalder. Senere i den eldre jernalderen fant nogen av germanerne (i nord for Svartehavet?) på å bruke trestaver (kjevler") til a skjære bokstavskrift inn i. Men flere av de greske og romerske bokstavene var runde, så de ikke passet til dette. Derfor laget germanerne dem om til et slags nye bokstaver som blev kalt runer. De brukte runer når de skulde sette minneskrifter på bautasteiner, og av slike minneskrifter ser vi at omtrent alle de germanske stammene i den eldre jernalderen talte det samme sprog. Folk trodde at de som forstod runene, kunde hekse. De yngre (nordiske) runene fra vikingtiden ser slik ut: Bønderne i Norge omkring år 800. I hver bygd var det nogen store bondegårder som hadde gått i arv i de samme slektene fra gamle dager av. En sådan stor-gård lå oftest ved en fjord eller på en bakke, og mannen der kaltes en odelsbonde (hauld). Han hadde på gården nogen våbenføre menn (huskarer), dessuten mange tjenestefolk, og træler. Rundt husene lå åkrer og enger. Utenom dem og hele bondegården var et sterkt gjerde. I marken og skogene bortenfor der igjen hadde odelsbonden latt somme av mennene sine få dyrke op små gårder. Disse mennene var da hans leilendinger, og de måtte betale ham matvarer i jordleie for hvert år (s. 59). Den odelsbonden som hadde mange leilendinger, fikk fra dem så meget matvarer i året at han kunde ha mange huskarer om sig. Når han drog i krig eller til ting, måtte alle huskarene og leilendingene hans være med ham. Solgte odelsbonden ættegarden sin> f u, v,yth({>) o rk, g h n ia s t, db, p 1 m r(y)

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 63 skann 65

Siter