Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 62 (skann 64)

62 villsvin, bjørn o. fl.). For dem gravde de dype graver i jorden og la kvister løst utover («dyregraver»); når dyrene så gikk ut på kvistene, falt de nedi. Våre fedre brukte skinnet av dyrene til klær, og de pyntet sig med dyretenner i en snor om halsen. Senere i tiden fikk de sig tamme kyr, sauer, geiter, svin og hester og sådde litt korn. Fra den eldre stenalder: 1. Stenøks. Fra den yngre stenalder: 2. Øks av flint. 3. Klubbe. 4. Fiskegarn, maskevidde 2 cm. 5. Fiskekrok av ben. 6. Sag. 7. Dolk. 8. Spydodd. 9og 12. Pilodder. 10. Øks av grønnsten, etterligning av en bronseøks ; her kunde de bore skafthull,. med vann og sand og en trepinne. 11 og 13 — 16. Økser. Bronsealderen (2 000—500 f. K.). I slutten av stenalderen var folkene i Norge begynt å bygge små skib. Vi kan tenke oss at de lastet skibene med skinn fra skogene sine, og så seilte de langs med Sverige og Danmark til elvemunningene i Nordtyskland. Der traff de handelsmenn, som var kommet på båter nord efter de tyske elvene og hadde med sig gull og bronse fra Middelhavs-landene. Våre fedre byttet til Helleristninger, innhogget i bergvegger i Båhuslen (bronsealderen). 1. Vogn med to hester for. 2. Kriger. 3. Rytter. Helleristninger finnes mange steder i Europa, i Norge like til Nordland. Figurene kan være 1,5 m høie»

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 62 skann 64

Siter