Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 27 (skann 29)

27 vedtok de omtrent alltid det som han rådde dem til. Han fikk dem bl. a. til å smykke Aten med praktfulle templer og billedstøtter. Særlig gjorde han Atens fjellborg, Akropolis, til et vidunder av skjønnhet. — Hvert år holdt mennene og kvinnene i Aten en munter fest for vinens gud, Dionysos. De gikk da i et larmende tog frem til Dionysos' s tempel, hvor der blev sunget lange sanger av kor på mangfoldige mennesker. En av dem som satte sammen slike kor-sanger, var den berømte hellenske dikter Aischylos. Han fant på å la et par menn tale sammen innimellem korsangene. Andre diktere, f. eks. Sofokles, Eurfpides og komedieskriveren Aristofanes, tok op den samme skikk. Dermed var den kunst å lage skuespill opfunnet. Atenerne innrettet sig et teater på sydsiden av Partenon, med benkerader innhugd i selve fjellet. — Ingen senere tider har frembragt ypperligere sørgespill enn hellen ernes. Perikles hadde omtrent enevelde i Aten de siste 15 år av sitt liv, fordi han var så klok og veltalende. I all denne tiden blev Aten mektigere og folket rikere fra år til år. Men imens gikk spartanerne og var næsten syke av misunnelse. Endelig begynte Sparta krig (peleponneserkrigene 431 — 404). De atenske bøndene måtte da søke tilflukt innenfor Atens murer. Men derved blev folketrengselen altfor stor, så det brøt løs en voldsom pest. Verst var det at den drepte også Perikles (429). — Vennene hans stod rundt dødsleiet. Da de syntes det var forbi med ham, begynte de å klage høit og tale om alle de velgjerningene han hadde gjort mot byen. Men med ett reiste han sig enda en gang og sa: I glemmer dog det viktigste, det er at ikke én atener har behøvd å iføre sig sørgeklær for min skyld. Efter Perikles's død fantes der i Aten ingen som dugde til å ta hans plass. Til slutt kunde spartanerne derfor omringe byen både på land- og sjøsiden, og da måtte atenerne gi sig for ikke å sulte ihjel. Men med Atens nederlag blev det i grunnen slutt på Hellas's storhetstid. Sokrates. På Perikles's tid levde der i Aten mange filosofer. 1 ) Den mest berømte av dem er Sokrates. Han *■) o : eg. visdomselskere, menn som brukte meget av sin tid til å tenke over hvordan menneskene skal bære sig at for å bli så lykkelige som mulig.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 27 skann 29

Siter