Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 26 (skann 28)

26 Opgangen til Akropolis var fra vest. Det mest praktfulle tempel som Perikles lot bygge der oppe, var Pårtenon. Inne i det satte de en 12 m høi billedstøtte av Atens gudinne Atene. Den var utført av den berømte billedhugger Feidias. Kroppen var av elfenben, og øiestenene av safir, mens klærne var av gull og således innrettet at de kunde tas av. Også utenfor Pårtenon blev satt op en billedstøtte av Atene (ses til venstre for Pårtenon). Den var av bronse og 23 m høi; dens forgylte hjelmbusk og lansespiss blev brukt som seilmerke 2 mil utover havet. Perikles. Aten var den byen som hadde kjempet kraftigst mot perserne. De andre sjøbyene i Hellas (omtrent 300 i alt) bad da om at Aten skulde føre krigen videre alene, så vilde de i steden understøtte med krigsskib og penger for hvert år. På denne måten kom Aten til å få «hegemoniet» (eller førerrangen) over næsten alle de hellenske sjøbyene — nu i nogen år fremover. I denne tiden var Perikles den fremste mannen i Aten; han hørte til en av Atens fornemste slekter, og ingen atener bar sin kappe så vakkert som han. I mat og drikk var han nøisom, han gikk omtrent aldri i gjestebud, og når vennene hans besøkte ham, trakterte han dem bare med dagens vanlige kost. — Perikles talte i Atens folkeforsamling bare når overmåte viktige saker skulde avgjøres; men da hadde hans ord slik makt at alle lyttet i åndeløs stillhet. Folket visste at han aldri tenkte på sin egen fordel, men bare på hvad som var til gagn for Aten ; derfor

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 26 skann 28

Siter