SKARD English

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 246 skann 248

246 Entente-landene på sin side førte krigen på en forferdelig grusom måte, de også. De hadde så mange krigsskib at de allerede ved krigens begynnelse kunde slå ring om centralmaktene og stenge for all tilførsel. Hele Centraleuropa blev som en beleiret festning. Derfor varte det ikke lenge før folkene der tok til å lide mangel på mat, og tyske barn døde av sult i titusenvis. Ententen var ellers meget dårligere forberedt på krigen enn tyskerne. Minst et par år gikk før de engelske millionhærene blev så vidt oplært at de kunde gjøre større hjelp. Men efterat entente-soldatene hadde fått den nødvendige utdannelse, brukte de både giftige gassarter, brennende væsker og andre djevelske krigsopfinnelser om kapp med tyskerne. Et par måneder efter krigens begynnelse var de nordligste av de tyske vesthærene nådd vestover til Paris. Men her blev de drevet tilbake av den franske øverstkommanderende, general Joffre [Sjoffr], i slaget ved Marne [Marn]. Høsten 1916 overtok Hindenburg (og under ham Ludendorff) ledelsen av alle centralmaktenes hærer. De hadde derefter adskillig fremgang, og russerne avsatte sin keiser og gjorde riket til en socialistisk republikk 1917. Noget senere samme år blev Lenin (og sammen med ham jøden Trotsky) styrere over Russland. Han sluttet fred med tyskerne og gikk derefter i gang med å innrette Russland s styre på kommunistisk vis (til en bolsjevistisk råds- eller sovjett-republikk). Omtrent samtidig rev Finnland, Estland, Lettland, Litauen, Polen og Ukraine sig løs fra Russland og blev selvstendige stater (de russiske randstatene). Tyskerne var således blitt ferdige med sine nærmeste fiender i øst. Derefter gjaldt det å overvinne også vestmaktene. Først og fremst vilde de prøve å sulte England ut. Derfor forbød de nu alle nøitrale land å føre varer til England, og samtidig la de mange undervannsbåter utenfor de engelske og franske havnebyene — for å skyte i senk alle skib som gikk ut og inn. Flere hundre norske frakteskib blev i denne tiden sendt til havets bunn av tyskerne, og når de norske sjøfolkene skulde prøve å redde sig i båtene, hendte det ofte at tyskerne skjøt på dem imens. Helt siden krigen brøt ut, hadde De forente stater ført store mengder med våben og andre krigsfornødenheter til
Skann 248 av Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 246». Versjon 2026-09-28. /boker/lodooen-verdens-norgeshistorie-1925/s/248/