Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 247 (skann 249)

247 entente-maktene. De tyske undervannsbåtene begynte derfor å skyte i senk også de amerikanske handelsskibene som gikk med varer mellem Amerika og England (f. eks. Lusitania med 1 500 mennesker ombord). Men herover blev nordamerikanerne så harme at de til sist begynte å ta del i krigen på ententens side (1917), og de sendte flere hundre tusen soldater til Nordfrankrike. Omtrent samtidig kåret ententemaktene den franske general Foch [Fosj] til overgeneral over alle sine hærer og kunde derefter drive tyskerne bakover mot Tysklands grense. Da endelig måtte den tyske hærledelse be om fred. Men samtidig gjorde de tyske soldatene oprør, keiseren rømte i automobil til Holland, og også de andre tyske fyrstene så sig nødt til å si fra sig sin makt. Tyskland blev derefter en sammenslutning av republikker, hvor socialistene fikk stor innflytelse (1918). For å få fred måtte tyskerne la Frankrike få tilbake Elsass og Lorraine (Elsass-Lotringen), som tyskerne hadde tatt i 1871. Dessuten måtte tyskerne gå inn på å betale en skadeserstatning på over 100 milliarder mark i gull. Disse pengene skulde bl. a. være et bidrag til gjenopbygningen av de ødelagte egnene i Belgien og Nordfrankrike, og Frankrike skulde få på sin part vel halvdelen. Endelig fikk Frankrike for 15 år det overmåte rike kulldistrikt omkring Mosels sideelv Såar [Sar] på vestsiden av Rhinen; det skulde være en erstatning for de ødelagte franske kullgrubene og fabrikkbyene. Danmark fikk igjen Nordslesvig, og Polen de polske bygdene ved Prøissens østgrense. Endelig måtte tyskerne gi slipp på alle sine kolonier og besiddelser i de fremmede verdensdeler (f. eks. Tysk Østafrika, Kiautschau i Kina, Bagdadbanen). De måtte også levere fra sig hele sin krigsflåte, mange av handelsskibene og mang^e tusen jernbanevogner og maskiner, istedenfor dem de hadde røvet i Belgien og Østfrankrike ved krigens begynnelse. Østerrike og Ungarn blev herefter to adskilte riker og meget mindre enn før. De slaviske landene Bøhmen og Måhren i det nordlige Østerrike fikk gå sammen til et selvstendig rike, Tjekko-Slovakiet. De slaviske bygdene i det sydlige Østerrike- Ungarn sluttet sig til Serbia (Jugoslavia). De rumenske egnene i det østlige Ungarn blev slått sammen med Rumenia. Italia opnådde verdifulle landutvidelser ved Adriaterhavet, og Grekenland fikk egnene på nordsiden av Egeerhavet (dog ikke K onstantinop el) . Disse fredsbetingelsene har været meget lastet, også mellem ententemaktenes venner. En helt rettferdig dom om dem kan

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 247 skann 249

Siter