Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 245 (skann 247)

245 og sendte derefter hærene sine sydover for å straffe Serbia. Men serberne stolte på at de skulde få hjelp av Russland. England prøvde med stor iver å stanse utbruddet av krigen. Det tilbød tyskerne at 4 stormakter (Tyskland, Italia, Frankrike og England) skulde megle i striden mellem Østerrike-Ungarn og Serbia (og Russland). Men den tyske regjering vilde at Serbia skulde kues, og nektet å gå med på et slikt forlik. Straks efter erklærte den engelske regjering at dersom Russland og Frankrike hjalp serberne, da måtte England være med på Frankrikes og Russlands side. Samtidig samlet russerne store hærmasser ved sin vestgrense, og derefter begynte tyskerne og østerrikerne (centralmaktene) krigen. Nogen av de tyske og østerrikskungarske hærene gikk østover mot Russland. Andre hærer gikk vestover gjennem Belgien, skjønt tyskerne tidligere hadde skrevet under på at Belgien skulde få være nøitralt i en kommende krig; gjennem Belgien var nemlig Frankrike lettest å angripe. Men for engelskmennene var det livsfarlig om tyskerne fikk herredømmet over den belgiske kyst, som lå England så nær. Derfor tøvet de ikke da lenger med å gå med i krigen mot Tyskland, og senere gjorde Japan og Italia det samme. Bulgaria og Tyrkiet sluttet sig derimot til centralmaktene. I kampene blev der sendt mot hverandre krigshærer på et par millioner mann, 10 ganger så meget som i tidligere kriger. Alle mulige slags nymodens krigsopfinnelser blev brukt : Tyskernes største kanoner, Tykke Berta'ene", slengte 42 ems. projektiler [prosjek-] inn over de belgiske og franske festnings-byene og knuste murveggene som papir. Med et par andre kanoner, som de mot slutten av krigen stilte op et stykke vestenfor Frankrikes østgrense, skjøt de avsted granater som gikk 160 km. og falt ned i Paris. De skjøt flammende væsker utover de fiendtlige soldatene, så disse brente levende op kompanivis. Eller de sendte mot dem hele skyer med tunge giftige gassarter, så de som innåndet dem, fikk krampeanfall og ofte blev sinnssyke. Samtidig med at hærene gjorde sine framrenn, kretset i luften hundrer av flyvemaskiner (aeroplaner) ; disse slengte ned over fiendens leirplasser og magasiner kraftige granater, som sprengte i knas gater, hus og mennesker. Tyske zeppelinere (cigarformede styrbare luftballonger) gikk i flokker inn over Paris og London og slapp ned sprengstoffer, som ødela hundrer av hus og tusener av fredelige mennesker.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 245 skann 247

Siter