Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 244 (skann 246)

244 Når arbeidernes landsorganisasjon erklærer streik ved en fabrikk, og fabrikkeieren synes han ikke kan legge på lønnen, hender det nu ofte at arbeidsgiver-foreningen erklærer arbeidsstans ved en del andre fabrikker også (lock-out). Så blir arbeiderne kanskje gående ledige i ukevis; de pantsetter alt det de eier for å få mat, og når nøden blandt dem er blitt riktig stor, må de begynne arbeidet igjen uten lønnspålegg. Følgen av all denne streike-uro er at arbeidsgiverne må beregne sig meget større fortjeneste enn før for å kunne greie sig hver gang det er streik. Derved blir alle varer dyrere, både for arbeideren og de andre, og folk flest blir utilfredse og føler sig mer ulykkelige enn tidligere. Verdenskrigen 1914—1918. Efterat Tyskland hadde tatt Elsass-Lotringen fra Frankrike (i den fransktyske krig 1870—1871), gikk Bismarck og fryktet for at Frankrike skulde hevne sig senere. Derfor fikk han Østerrike og Italia til å gå sammen med Tyskland i trippelalliansen (o: tremakts-forbundet). Imens gikk franskmennene på sin side og var engstelige for at tyskerne skulde overfalle dem for å ødelegge dem aldeles. Så sluttet Frankrike sig sammen med Russland. England holdt sig lenge utenfor disse alliansene. Men så begynte tyskerne å bygge mange krigsskib (efterat Bismarck var sluttet som tysk rikskansler i 1890). England vågde da ikke annet enn å slutte sig til Frankrike og Russland {trippel- ententen [afitari-] o: tremakts-forståelsen). Østerrike-Ungarn hadde (i 1908) lagt under sig de serbiske landene Bosnia og Herzegovina, som inntil da hadde stått under Tyrkiet. Og østerrikerne ønsket å legge under sig også det vesle kongeriket Serbia, så de kunde bli herrer helt til Egeerhavet. Da hendte det at den østerrikske tronfølger vilde gjøre en reise gjennem Bosnia (i 1914). Den serbiske regjering advarte ham imot det, fordi serberne i Bosnia hatet ham slik at han ikke kunde være trygg for livet; men han drog avsted likevel. Da han kjørte gjennem gaten i Bosnias hovedstad, skjøt en serbisk gymnasiast mot ham, og både tronfølgeren og hans hustru blev drept. Den østerrikske regjering sa da at serberne i Serbia var medansvarlige for mordet, den rådførte sig med den tyske regjering om saken

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 244 skann 246

Siter