Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 243 (skann 245)

243 Siden har grensene mellem venstre- og høirepartiene ikke været så skarpe som tidligere. — I 1907 og 1913 vedtok Stortinget at også kvinner skulde få være med og velge Stortinget (statsborgerlig stemmerett for kvinner). — I 1925 vedtok Stortinget at de kullrike øene nord og nordvest for Norge, Svalbard (o: Spitsbergen, Bjørnøya og Jan Mayn) skulde være en del av vårt land. I 1893 — 1896 foretok nordmannen Fridtjov Nansen sin berømte ferd med Fram fra De nysibiriske øene mot nordvest henimot nordpolen og utforsket havet på de kantene. I 1910 — 1911 gikk nordmannen Roald Amundsen med et lite følge på ski sydover Det antarktiske fastland og kom helt til sydpolen. Håkon VJI. Dronning Maud. Kronprins Olav. Arbeiderbevegelsen. Efter 1850-årene tok her også i Norge til å bli flere og flere industri-arbeidere. De hadde det riktig fattig. Da slo typografene i Oslo sig sammen og stiftet den første fagforeningen i Norge (1872); der forpliktet de sig bl. a. til, når tiden var beleilig, å streike, alle på én gang, inntil trykkeri-eierne blev nødt til å gi dem høiere lønn (m. v.) Noget senere stiftet også bakerne en fagforening, snekkerne stiftet en, osv. I 1899 sluttet fagforeningene i hele landet sig sammen og dannet den faglige landsorganisasjon. De velger et styre som har å lede arbeiderne under deres kamper for å få det bedre. Styret har bl. a. å bestemme når arbeiderne på en arbeidsplass kan få begynne streik; det blokerer" da arbeidsplassen (o: gir ordre om at ingen i organisasjonen skal ha lov til å arbeide der). De arbeiderne som nekter å være med på streiken, regner de andre for forrædere mot kameratene («streikebrytere*), og de slår dem kanskje fordervet. Da det tok til å bli den ene streiken efter den andre, sluttet også arbeidsgiverne sig sammen (i arbeidsgiver-foreningen).

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 243 skann 245

Siter