SKARD English

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 230 skann 232

230 den prøissiske landdag kan Tyskland bli samlet, men ved blod og jern. Landdagen nektet å bevilge penger til en sådan sterk hær; men Bismarck la skatt på folket, så han fikk de pengene som trengtes. Den gang var Helmuth von Moltke en av lederne for hærvesenet i Prøissen. Det var en liten tørr mann som satt hjemme i stuen sin og gjorde det meste av sitt arbeide. Han hadde greie på hver eneste vei både i Prøissen og i grannelandene, og hvor mange kanoner og soldater som kunde komme frem der for hver dag. Så satt han og regnet sig til, år forut, hvordan Prøissens hærer måtte rykke fremover for å kunne slå fiendene. I 1864 krevde tyskerne at hertugdømmene Slesvig og Holstein, som den gang hørte under Danmark, for ettertiden skulde være bare tyske stater, og Prøissen og Østerrike sendte en hær nordover. Danskene forsvarte sig så godt de kunde, f. eks. ved Dybbøl skanser. De norske dikterne Bjørnson og Ibsen skrev flere dikt om at Norge og Sverige skulde sende soldater til å hjelpe danskene, slik som det var sagt på studentermøtene; men både Stortinget og Riksdagen var imot. Bare en og annen ung nordmann og svenske reiste frivillig avsted og tok plass i Danmarks hær. Frankrike og England tilbød da at danskene skulde få beholde den nordlige del av Slesvig, så langt syd som folket talte dansk; men danskene vilde ha «alt eller intet», og så tok tyskerne begge landene, 1864. Efter verdenskrigen 1914— 1918 fikk dog den danske del av Slesvig slutte sig til Danmark igjen. Bismarck ønsket at Prøissen efter krigen i 1864 skulde tilegne sig både Slesvig og Holstein; da blev det mulig for prøisserne å bygge en kanal tvert over Holstein, så de tyske krigsskibene lett kunde komme fra Østersjøen til Nordsjøen. Østerrike vilde ikke la Prøisen få begge landene, og så blev det krig (1866); men efter bare tre uker hadde Moltke slått Østerrike aldeles. Østerrike måtte gå ut av Det tyske forbund, og Prøissen kunde herefter rå alene over de nordtyske statene. Den fransk-tyske krig 1870— 1871. Efter den
Skann 232 av Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 230». Versjon 2026-09-28. /boker/lodooen-verdens-norgeshistorie-1925/s/232/