Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 229 (skann 231)

229 på jernbanestasjonen. En dag holdt en jernbanevogn på og skulde gå over stasjonsmesterens sønn ; men Edison fikk ham dradd vekk i siste øieblikk. Til takk for det lærte stasjonsmesteren ham å telegrafere, og efter 3 måneder var Edison flinkere enn læreren. Nu var han en tid jernbane-telegrafist og opfant flere forbedringer ved telegrafen. Han tjente så meget ved det at han kunde bygge sig et stort laboratorium, og siden har han arbeidet bare med å gjøre opfinnelser. Fonografen, den elektriske glødelampe og kinematografen er de mest kjente. Edisons laboratorium er nu en stor 3-etasjes bygning med hundrer av arbeidere. Edison selv er den ivrigste av dem alle. Han spiser tarvelig mat, og sover når han synes han har tid, oftest bare 4 — 5 timer i døgnet. Når han tåler så meget, kommer det efter hans egen mening derav at han aldri røker tobakk eller smaker sterke drikke. Han sier selv : Ei liv i arbeide er for mig den største lykke! Tyskland blir samlet til ett rike. På Wiener- kongressen (s. 199) var det blitt fastsatt at de 39 tyske statene skulde stå sammen i et lag, Det tyske forbund. Senere brukte utsendinger fra statene hvert år å møtes i Frankfurt am Main (Forbundsdagen). Der rådslo de om slike saker som vedkom hele Tyskland. Østerrikes utsending styrte møtene. Men efter hvert begynte særlig de tyske studentene å kreve at de tyske statene skulde forenes til ett virkelig rike, like sterkt som stormaktene rundt om. I 1857 blev så Wilhelm 1 styrer over Prøissen. Han satte sig fore at Prøissen skulde tvinge de tyske statene sammen i et sådant rike, og han valgte Otto von Bismarck til sin fremste rådgiver. Bismarck hadde som ung mann studert lovkyndighet ved flere tyske universiteter og hadde den gang været en av de verste mellem studentene til å slåss med kårde og holde drikkelag. Senere hadde han været Prøissens utsending, først på Forbundsdagen i Frankfurt am Main, derefter i Leningrad og til sist i Paris. Nu kom han da til Berlin igjen og holdt der en tale til en del av Landdagen (o: det prøissiske storting). Hans ord falt omtrent så: Det er nu nødvendig for Tyskland å bli samlet til ett rike, og denne samling må Prøissen gå i spissen for. Men for Prøissen kommer det da bare an på at det har en sterk hær. Ikke ved lange taler i

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 229 skann 231

Siter