Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 231 (skann 233)

231 hurtige seieren over Østerrike vilde Bismarck og Moltke gjerne ha krig mot Frankrike også, og Moltke gav sig straks til å regne ut efter hvilke veier de tyske krigshærene burde marsjere vest gjennem Frankrike. I Frankrike vilde keiserinnen og flertallet i nasjonalforsamlingen ha krig mot Prøissen. Riktignok var hæren i den verste uorden ; men det hadde de ikke vett på. Napoleon 3 selv derimot visste det godt ; men han var nu syk stadig og orket ikke å si nei. — Så rykte da to franske hærer østover mot grensen. De franske soldatene gikk frem i striden, forsultne og fillete, men med rasende tapperhet, — franskmennene er jo et krigerfolk fra gammel tid. Men prøisserne hadde fått med sig de sydtyske statene ; omtrent overalt kunde de angripe med dobbelt overmakt. Om kort tid blev den sydligste franske hæren innestengt i festningen Metz. Den nordligste, som for øvrig var ledet av den duelige general Mac Mahon [Maå], blev omringet og tatt til fange ved Sedan [-då], og Napoleon 3, som fulgte med den, kom i tysk krigsfangenskap. Da folket i Paris fikk beskjed om de forferdelige nederlagene, avsatte de Napoleon 3. Frankrike blev derefter republikk og vilde prøve å forsvare sig på lignende måte som i 1793. Men snart nådde de tyske hærmassene til Paris og omringet byen. Under dette møtte utsendinger fra de tyske fyrstene frem i Versailles i Ludvig 14's speilsal. Der valgte de Wilhelm 1 av Prøissen til keiser over Tyskland. Dermed hade Bismarck nådd sitt mål: å gjøre Tyskland til et samlet rike. Efter 4 måneders beleiring var Paris utsultet. For å få fred måtte Frankrike la tyskerne få Elsass og en del av Lorraine [-ræn] og dessuten 5 milliarder francs (3 500 mill. kr.) i krigsskadeserstatning (Fr ank f urter f reden 1871). Efter Wilhelm 1 blev hans sønn keiser over Tyskland i 3 md., og derefter Wilhelm l's sønnesønn Wilhelm 2. Den tyske videnskap har i den nyere tid på flere områder været banebrytende. Det som især utmerker de tyske videnskaps- menn, er deres uhyre nøiaktighet og overveldende flid. Og hele det tyske folk har i stor utstrekning utnyttet videnskapsmennenes undersøkelser til å skaffe sig større utbytte av sitt arbeide (i

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 231 skann 233

Siter