SKARD English

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 20 skann 22

20 Nordhellas. De folk som bodde i Sparta-egnen fra før, ivang de til å dyrke jorden for dem eller være deres træler. Men spartanerne var knapt tiendeparten så mange som de undertvungne folk; derfor brukte de, når trælene blev for mange, å drepe ned de sterkeste i tusenvis. Spartanerne måtte også sørge for at de selv blev overmåte flinke krigere, om de skulde beholde overmakten. Reglene om hvordan de lærte sig op til krig, finnes i Spartas gamle lover, som spartanerne selv mente var gitt av den spartanske sagnhelt kongesønnen Lykurg (850 f. K.). Lykurgs lover bestemte at to konger skulde styre over Sparta, og dertil et råd på 28 mann (over 60 år). — Når en spartansk gutt blev født, måtte faren bringe ham hen til de eldste bymenn. De skulde se efter om han var så velvoksen at han senere kunde bli en dyktig kriger ; fant de nogen større kroppsfeil på ham, blev han båret op i fjellet bakom byen og kastet ut i en avgrunn der — til mat for de ville dyrene. De friske og sterke barna måtte flytte hjemmefra når de var 7 år, og inn på en tvangsskole. Der gikk de alltid barhodet. Fra sitt 12te år måtte de også gå barbent, og de fikk ikke ha tepper over sig om natten. Når de blev spurt om noget, skulde de gi korte og treffende svar (lakoniske svar). — Hele dagen drev de på med hårde legemsøvelser. En gang om året blev de pisket så blodet rant, foran gudinnen Artemis's alter, mens deres foreldre og alt folket stod og så på; det var som en slags eksamen i hårdførhet; den gutt som da skrek, var til skam for hele sin slekt. Spartaneren blev ikke regnet som en fullvoksen mann før han var 30 år, og først da fik han lov til å gifte sig. Men også derefter måtte han spise i byens spisesaler, forat konen hans ikke skulde få skjemme ham bort med for god mat. Dagens vanlige kost var den sorte spartanske blodsuppe, som de andre hellenerne syntes smakte fælt vondt. Lykurg blev spurt om han ikke også aktet å bygge murer rundt om Sparta. Da svarte han: Sparta har allerede de beste murer, når den er omgitt av menn istedenfor av stener! Atenerne. Aten lå på en stenet slette rundt om den høie fjellknausen Akropolis (i det østlige Mellemhellas). Meget over halvparten av folket var træler. 7 km i sydvest lå Atens havneby Piréus (Peirai'eus) ved en bukt av Egeerhavet.
Skann 22 av Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 20». Versjon 2026-09-28. /boker/lodooen-verdens-norgeshistorie-1925/s/22/