SKARD English

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 19 skann 21

19 var de helt nakne; derfor fikk kvinner i regelen ikke se på. Også diktere møtte frem og leste op bøkene sine. Gjævest var det å seire i kappsprang. Den som gjorde det, fikk den siste dagen komme inn i Zevs's tempel. På et bord foran gudens billedstøtte lå en olivenkrans. Den blev lagt rundt seierherrens hode, mens et kor av unge menn sang til hans ære. I hver eneste hellensk by øvde de unge mennene sig hver dag, forat de en gang kanskje kunde bli dyktige nok til å vinne den olympiske seierskransen. — Alle disse øvelsene gjorde hellenerne så sterke og utholdende at de senere greide å forsvare Hellas endog mot det mektige Persiske Rike. Diågoras fra Rodos hadde som ung mann seiret i kappsprang to ganger i Olympia. Han oplevde å se på mens også hans to sønner fikk seierskransen. Alle tilskuerne vendte da blikkene mot den plass hvor han satt. Med det samme stormet de to sønnene frem, omfavnet ham og satte kransene sine på hans hode, og en spartaner ropte: Dø nu, Diågoras, du kan ingen større lykke vinne i livet! Og all denne glede og hyldest tok virkelig så meget på den gamle mannen at han falt død ned. Oraklet i Delfi. I byen Delfi, ved foten av fjellet Parnassos, stod et herlig marmortempel for spådomsguden Apollon. Det var bygd over en fjellrevne hvorfra der steg op en bedøvende damp. Så vel rike som fattige drog dit for å bli spådd. Helt fra Italia og Egypten kom de. Først bar de frem en offergave til Apollon; den blev mottatt av prestene i templet. Så satte en prestinne, Pytia, sig på en trefotet krakk inne i templets aller helligste, tvers over revnen. Lukten nede fra denne var så sterk at hun fikk krampe, skummet om munnen og utstøtte stygge skrik. Da trodde folket at Apollon talte gjennem hennes munn (et orakel). Prestene stod og hørte nøie efter og satte ordene sammen til en mening. Ofte lot de svaret bli tvetydig, så oraklet alltid fikk rett (et orakelsvar). Gjennem flere hundre år var det ingen i Hellas som tvilte på at de delfiske orakelsvar virkelig var fra Apollon. Både de hellenske statene og rikene rundt om brukte derfor å spørre oraklet i Delfi om råd hver gang de tenkte på å foreta sig noget meget viktig (f. eks. begynne krig, anlegge kolonier osv.). Spartan erne. Sparta lå i en dal mellem høie fjell i det sydlige Peloponnes ; den var i flere hundre år den mektigste byen i Hellas. — Spartanerne var kommet fra
Skann 21 av Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 19». Versjon 2026-09-28. /boker/lodooen-verdens-norgeshistorie-1925/s/21/