Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 21 (skann 23)

21 Det var lov i Aten (som overalt i Middelhavslandene i oldtiden) at når én var kommet i gjeld til en annen mann og ikke greide å betale, da kunde mannen selge ham og hans hustru og barn og alt han eide for å få sitt (sml. Jesu fortelling om den übarmhjertige medtjener, 600 år senere). Men folket i Aten syntes at denne og andre av lovene deres gav rikmennene (adelen) altfor stor makt, og der var stadig stridigheter i byen. For å få slutt på disse overdrog de til vismannen Solon å utarbeide nye lover for Aten. Solons berømte lover (594 f. K.) bestemte at ingen atener for eftertiden skulde kunne gjøres til træl. — De avskaffet også adelsveldet i Aten; fra da av skulde byen styres av 9 mann, som blev valgt, for et år om gangen, av alle frie atenere (folkeforsamlingen). Det blev således folket i Aten (demos) som for eftertiden kom til å rå for hvordan byen skulde styres. Vi sier derfor at Solons lover var demokratiske, og Aten var den første demokratiske republikk i verden. Vestenfor Akropolis lå en mindre fjellknaus. Oppå den brukte de frie atenerne senere i tiden å møtes til folkeforsamling 10 — 40 ganger om året. Vilde en atener ha bygd nye templer, nye krigsskib osv., kunde han gå op på talerstolen i folkeforsamlingen og legge ut om sitt forslag. Var han dårlig til å velge sine ord, tok hele flokken straks til å le og skrike, så han snart måtte ned igjen. Men talte han godt, fikk han efter hvert tilhørerne på sin side, og da måtte byens styresmenn beslutte det som han vilde. Likesom Lykurg var Solon ivrig for at guttebarna skulde bli godt oplært. Så snart de var 7 år, måtte de begynne å gå på skole ; men de fikk være hjemme om kvelden og natten. Skolebarna måtte drive på med idretter flere timer om dagen; dessuten måtte de i Aten også lære boklige fag. De satt da på krakker uten rygg og leste i Homers dikt; eller de hadde på fanget tretavler som var overtrukket med voks; på dem lærte de å skrive, og lite grand regning. Enn videre lærte de å spille på fløite og lyre. Fordi Solon slik fikk atenerne til også å utvikle sin ånd, blev Aten snart Hellas s åndelige hovedstad og en læremester for alle følgende tider. — Når guttene var 18 år,

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 21 skann 23

Siter