SKARD English

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 215 skann 217

215 Da gikk soldatene på med blanke våben, og de arresterte mange fredelige mennesker («Torvslaget»). Men så blev folk harme, og siden feiret de den 17de mai hvert eneste år. Wergeland holdt ofte en stor tale for folket den dag og forklarte hvorfor de skulde holde fest; derfor sa de at det var han som hadde cinnstifta dagen». Julir evolusjonen i Frankrike i 1830. Efter Ludvig 18 blev hans 3dje bror, Karl W, konge over Frankrike. I 1830 prøvde Karl 10 å ta sig enevelde; men da begynte arbeiderne og studentene i Paris å samle sig i gatene, mens de ropte og skrek: «Ned med kongen, grunnloven leve!» Kongen sendte soldater til å drive dem vekk. Da brøt de op gatesten og la i dynger tvert over gatene (barrikader). Bak dem lå de og skjøt på soldatene. 3 dager varte kampene. Da måtte Karl 10 rømme (til England). Borgerpartiene i Paris valgte derefter Karl 10's søskenbarn, Ludvig Filip, til konge. England efter Napoleonskrigene. Både i Overhuset og i Underhuset rådde i lang tid toryene eller de konservative (p : de som vilde at landet skulde styres omtrent som før). I Underhuset hadde dog toryene imot sig et sterkt mindretall av whigger eller liberale (o : de som vilde ha samme frihet for alle). Omkring 1830 fikk whiggene makten i Underhuset. I 1833 satte de igjennem at det for eftertiden skulde være forbudt å holde slaver i de engelske koloniene. De lot også engelske krigsskib krysse rundt om Afrika for å ta alle de skibene som var på vei til Amerika eller Asia med negerslaver; de slapp negrene tilbake til Afrika igjen og straffet slavehandlerne. Men imens fikk arbeiderne i England det verre og verre. Forat det skulde lønne sig å dyrke korn i England, hadde Parlamentet lagt høi toll på alt korn fra utlandet (beskyttelsessystemetj . Derfor blev brødet dyrt, og for å klare sig måtte arbeiderne la kone og barn arbeide med i fabrikkene op til 16 timer hver dag; i kullgrubene kunde en se 6- — 7 års gamle barn dra kullkjerrer efter
Skann 217 av Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 215». Versjon 2026-09-28. /boker/lodooen-verdens-norgeshistorie-1925/s/217/