Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 214 (skann 216)

214 gjeldsbevis og renter for 3 3 /5 mill. Lånet blev derfor kalt n tyve-lånet" . Den hellige allianse drev på Karl Johan at han skulde utvide kongemakten i Norge. Det hadde han også selv god lyst til. Stortinget derimot vilde ha grunnloven som den var. I 1821 vedtok det vårt nuværende handelsflagg. Det vedtok også å avskaffe adelen i Norge, fordi folket ikke likte at enkelte menn skulde ha større rett enn de andre. Fordi det var 3dje gang at Stortinget vedtok dette, hadde kongen efter grunnloven ikke rett til åsi nei. Enden blev også at han fant sig iat adelen blev avskaffet ; men harm var han. Han samlet endog 6 000 svenske og norske soldater tett ved Oslo, mens en svensk krigsflåte seilte inn Oslofjorden og dundret og skjøt. Men Stortinget lot sig ikke skremme. De følgende stortingene var likeså strie; de holdt det i disse årene for sin første plikt å stå vakt om grunnloven mot Karl Johan. Høitideligholdelsen av 17de mai. I 1820- årene tok nordmennene på enkelte steder til å holde fest den 17de mai. Men Karl Johan forbød det og sa at de heller skulde holde fest for foreningen med Sverige, den 4de november. Den 17de mai 1829 var en strålende solskinnssøndag. Norge hadde da fått de to første dampskibene sine, og det ene av dem, «Konstitusjonen» (a: grunnloven), skulde komme til Oslo den dagen; derfor var bryggene pakket med folk. Med det samme skibet gled inn på havnen, ropte den unge student Wergeland: «Leve konstitusjonen, hurra!» Men ingen i folkemassen torde rope med. — Gatene var fulle av folk hele dagen. Kl. 10 om kvelden befalte poli- T7 ... . T , o --, ..„ , tiet dem ågå hjem; Konstitusjonen. Inntil 180l fikk damp- ° J skibene ikke legge inn til bryggene. men ingen lystret.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 214 skann 216

Siter