Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 216 (skann 218)

216 skinnegangene hele dagen. Whiggenes beste menn krevde at korntollen skulde bli avskaffet, så arbeidernes lønninger kunde strekke bedre til; men toryene var lenge imot. Da inntraff et svært uår; i Irland døde barn i hundrevis. Parlamentet så sig da nødt til å avskaffe korntollen (1846). Herefter begynte engelskmennene mer og mer å produsere (d: frembringe) bare slike varer som de kunde gjøre billigere enn andre folk, og de innførte omtrent tollfritt slike varer som utlandet kunde levere billigere. Dette er blitt kalt frihandelssystemet. Fra nu av økte rigdommen i England sterkere enn nogensinne før. Samtidig fikk også de engelske arbeiderne det bedre fra tid til tid og var nokså tilfredse. I det øvrige Europa derimot fikk de uthungrede arbeiderskarene i denne tiden i stand det ene oprøret efter det andre. I de dagene fostret England atter to menn som gjennem sine opfinnelser vant sig plass mellem menneskeslektens største velgjørere; det var jernbanenes opfinner Stephenson [Stivensen] og elektroteknikkens far Faradag fFæredæj. Georg Stephenson var sønn av en fyrbøter ved en pum- pemaskin i kullgrubene utenfor Newcastle [Njukassel]. Allerede i 8-års alderen måtte han begynne å tjene penger til hjelp for foreldrene. Først som voksen fikk han høve til å gå på en aftenskole og lære den kunst å lese bøker. Likevel greide han ved studium på egen hånd å utdanne sig til en sjelden dyktig ingeniør. Så hendte det at nogen kjøbmenn i Liverpool [-pull] besluttet å bygge en skinne-vei derfra til Manchester [Mæntsje-], og de lot Stephenson lede arbeidet. De fleste av dem mente det var greiest å la hester trekke vognene. Stephenson der- imot foreslo at de skulde bruke en dampvogn (et lokomotiv). Men da lo folk. De sa at gnistene fra lokomotivet vilde tende ild på husene langs med jernbanelinjen; lokomotivet kom til å skremme kreaturene, hønsene vilde bli så redde at de glemte å legge egg, osv. Jernbaneselskapet hadde likevel så megen tillit til Stephenson at de satte ut en premie på 9 000 kr., om nogen vilde prøve å gjøre et sådant lokomotiv som han hadde talt om; det skulde gå minst 15 km. i timen. Flere ingeniører prøvde sig. Stephenson bygde da et som gikk mer enn 30 km. i timen og vant prisen (1829). Dermed nådde han slik berøm- melse at han blev satt til å lede flere andre jernbaneanlegg både i England og i utlandet, og han døde som en rik mann (1848).

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 216 skann 218

Siter