Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 201 (skann 203)

201 likevel sa den engelske admiral Nelson siden, at han hadde været med i 105 sjøslag, og ikke et eneste hadde været så varmt. Men Danmark og Norge måtte slutte med åla krigsskibene sine følge med handelsskibene. Så blev det fred igjen i nogen år (til 1807). I disse fredsårene drev engelskmennene på uten stans og bygde krigsskib som skulde brukes mot Napoleon. Men tømmer til å bygge skibene av måtte de hente i Norge. Folk her tjente derfor gode penger, og trelastkjøbmennene på Østlandet kunde holde kostbare gjestebud titt og ofte. Da sang de Johan Nordal Bruns vise: Bor jeg på det høie fjell. Hans Nilsen Hauge (f 1824). Hauge blev født på en bondegård vest for Sarpsborg, og allerede som gutt måtte han være med i gårdsarbeidet næsten som en voksen. Hver kveld når de kom inn fra dagens strev, leste Hauges far eller mor op en kveldsbønn for familien, av en eller annen bønnebok, og Hauge hørte vel efter; men han brydde sig ikke stort om å leke med de andre guttene. Fordi folk i Norge den gang hadde gode tider" og store inntekter, tenkte de lite på Gud. Da hendte det (en vårdag 1796) at Hauge, som den gang var 25 år, fikk sitt kall til å begynne å preke. Han holdt just på å arbeide ute på sin fars gård og sang imens: Jesu, din søte forening å smake" (Landstad nr. 310). Da syntes han med én gang at Gud selv var hos ham, og Gud sa: n Du skal fortelle om mig til menneskene, så de kan omvende sig." Fra da av tok han til å tale om Gud for slektningene sine og bygdefolket. Siden reiste han fra bygd til bygd over det hele land, og han holdt ofte 2— 4 taler om dagen. Dessuten skrev han bøker, og brev i hundrevis. Han sa at Gud vilde sende ildebrand, hunger, pest og krig over landet, fordi folk var så onde. Hauges venner blev kalt „ haugianerne". Han hjalp dem og andre til å få i stand fabrikker og møllebruk i fossene, så folk i flere bygder kom til å tjene mer penger enn tidligere. Selv handlet han med korn og fisk i Bergen. Men mange av prestene den gang var rasjonalister (s. 181). De arbeidet for at folket skulde lære å regne, skrive, og dyrke jorden bedre enn før. Men om Hauge mente de at han gjorde folk tullet. I de dagene var det bare prester som hadde lov til å holde preken- møter. Hauge blev derfor satt fast mange ganger. I 1804 la de ham i lenker og sendte ham til rådstu-arresten i Oslo. 10 år efter blev han dømt til å betale en pengebot som gjorde ham til en fattig mann. Han var blitt sykelig av å sitte så

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 201 skann 203

Siter