SKARD English

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 202 skann 204

202 lenge i arrest. Herefter levde han stille på en bondegård som hans bror hadde kjøpt til ham tett i nord for Oslo (ved Sagene). Fra da av blev han høit æret av alle, og i 1815 var der på besøk hos ham på én gang ikke mindre enn 2 bisper, 2 universitetslærere i teologi og 15 prester. Sine siste år levde han på en bondegård i Østre Aker. Englands sjøkrig mot Norge og Danmark (1807 — 1814). I 1807 hadde Napoleon og den russiske keiser avtalt (i Tilsit, s. 198) at Napoleon skulde sende krigsfolk til Kjøbenhavn for å ta Danmarks og Norges krigtflåte, som var den næst beste i verden. Derefter vilde Napoleon seile over Kanalen med en hær og legge England under sig. Engelskmennene måtte da se å komme Napoleon i forkjøpet, og de sendte øieblikkelig en stor krigsflåte og en hær til Kjøbenhavn. De skjøt på byen med brandkuler i tre dager, flere hundre hus brente op, et par tusen mennesker blev drept, og så måtte kronprinsen levere ut til dem hele Danmarks og Norges krigsflåte. Dessuten tok de 1 000 danske og norske handelsskib som lå i engelske havner. Danmark og Norge erklærte da krig mot England (1807); dermed blev det med en gang slutt på de gode tidene. Kort efter døde Kristian 7, og kronprinsen blev konge (Fredrik 6, 1808—1814). Engelskmennene prøvde først og fremst å stenge sjøveien fra Danmark til Norge; de mente at når folket her oppe ikke fikk korn fra Danmark og begynte å sulte, skulde Fredrik 6 snart slutte fred. Fordi Fredrik 6 nu ofte ikke kunde få sine befalinger frem til Norge, forbi de engelske vaktskibene, så han sig nødt til å sette inn en regjeringskommisjon på 4 mann til å styre Norge i krigsårene. Formann i kommisjonen blev prins Kristian August av Augustenborg (på Als). Det var en liten krokneset og kopparret mann ; han spiste bare et par ganger om dagen. Tidligere hadde han været med i nogen år i en av de østerrikske hærene som kjempet mot Napoleon. Da hadde han lært sig op så han var blitt en duelig hærfører. Noget av det første regjeringskommisjonen måtte sørge for, var å få korn hit til landet; til å greie med det satte de amtmannen (fylkesmannen) i Buskerud grev Wedel-
Skann 204 av Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 202». Versjon 2026-09-28. /boker/lodooen-verdens-norgeshistorie-1925/s/204/