Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 200 (skann 202)

200 måtte ta flukten. Fire uker senere visste Napoleon sig ikke annen utvei enn at han seilte ut til et av de engelske vaktskibene utenfor Frankrikes vestkyst og overgav sig frivillig. Engelskmennene var da blitt så redde for ham at de sendte ham i fangenskap helt til den vesle fjelløen St. Helena, langt syd i Atlanterhavet. Der satte de flere hundre vaktmenn til å passe på omkring huset hans, og nogen krigsskib holdt vakt dag og natt rundt øen, inntil han døde 6 år senere (i 1821). Efterat Napoleon var overvunnet siste gang (1815), møttes keiseren av Russland, keiseren av Østerrike og kongen av Prøissen i Paris. Der slo de sig ihop i et lag, Den hellige allianse, og de lovte at de for ettertiden skulde styre rikene sine efter Guds ord; dersom folket i et land gjorde revolusjon mot sin fyrste for å vinne selvstyre, skulde de andre fyrstene sende hærene sine frem og hjelpe ham så han fikk enevelde igjen. Den hellige allianse hadde således som sitt fremste mål å holde oppe fyrstenes enevoldsmakt. Efter hvert sluttet omtrent alle fyrstene i Europa sig til den, og den stod ved lag til 1830. IV. Norge 1800— 1814. De gode tider i Norge omkring 1800. Alle- rede under Den nordamerikanske frihetskamp hadde nordmennene og danskene fraktet meget korn og kjøtt til Frankrike, og på det tjente de penger i massevis. Engelskmennene hadde da forbudt alle ikke-krigførende land å hjelpe Frankrike på denne måten ; men Norge og Danmark nektet å lystre, og de gjorde en avtale med Sverige og Russland om at de vilde sende krigsskib med handelsskibene for å verge dem mot engelskmennene (den væbnede nøitralitet). Noget senere var England med blandt de maktene som prøvde å slå ned den franske revolusjon, og nordmennene og danskene tok igjen til å føre varer til Frankrike. Da sendte England en krigsfiåte over Nordsjøen for å tukte danskene. På Kjøbenhavns red (havn) blev det et stort slag (Skjærtorsdags-slaget 1801). De norske og danske var bare halvparten så mange som engelskmennene;

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 200 skann 202

Siter