Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 199 (skann 201)

199 Dessuten gjorde russiske rytterflokker stadig innhugg på alle kanter; lik i tusenvis blev liggende igjen efter alle veier, inntil sneen dekket alt til. Da Napoleon nådde tilbake til Russlands vestgrense, hadde han bare nogen få tusen mann igjen. Omgitt av en liten rytterskare kjørte han i rasende fart vestover til Frankrike. Der skrapte han sammen en ny hær og rykte med den hurtig øst gjennem Tyskland. Men så reiste alle de underkuede folkene sig, og russerne, engelskmennene, prøisserne, svenskene og østerrikerne fikk efter hvert samlet en næsten dobbelt overmakt mot ham. De gikk løs på ham ved Leipzig 1813. Selv led han nu stadig av en farlig mavesygdom; likevel holdt han ut ved Leipzig i tre dager; men derefter måtte han trekke sig tilbake. Det var da at Karl Johan med svenskene gjorde sig en snartur nord til Danmark og tvang Fredrik 6 til å gi fra sig Norge (i Kielerfreden 1814). Noget senere rykte Napoleons fiender inn i Paris og innsatte Ludvig 16's bror, Ludvig 18, til konge over Frankrike (1814). Av hele sitt stolte keiserrike fikk Napoleon bare beholde den vesle fjelløen Elba ved Italias vestkyst. — Om høsten 1814 trådte så Europas fremste fyrster og statsmenn sammen til et møte i Wien, Wienerkongressen. Der prøvde de å føre landegrensene i Europa tilbake til hvor de hadde været før 1789. Napoleon fikk den tidende til Elba at fiendene hans var uenige på Wienerkongressen, og at Ludvig 18 gjorde sig dårlig likt i Frankrike. En vårdag i 1815 snek han sig derfor med 1 100 mann fra Elba på nogen skib. Han landet i Sydfrankrike ; der kom en flokk soldater for å fange ham. Men han gikk imot dem, blottet brystet og ropte: Den som vil, han drepe nu sin keiser ! Da skrek de : Keiseren leve ! og gikk over til ham. På lignende vis gikk det overalt, og hans gamle krigere flokket sig om ham med glede. Fra Paris rykte han i lynende fart som sedvanlig nordigjennem Belgien og vant over prøissernes hær. Derefter gikk han løs på engelskmennene ved Waterloo og holdt på å vinne over dem også. Men i siste øieblikk kom prøisserne tilbake og overfalt ham med nytt mot. Da var franskmennene for trette til å slåss mer, og de

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 199 skann 201

Siter