Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 184 (skann 186)

184 Fredrik stavnsbåndet. Fra da av tok Danmarks bønder til å gå fort frem i velstand og oplysning. Enevoldskongenes styre i Norge. Kongen prøvde å være som en far både mot dansker, nordmenn og holsteinere. Allerede før eneveldets tid hadde de dansknorske kongene prøvd å la det ene landet hjelpe det andre. Kristian 6 hadde gitt den lov at Danmark og Holstein skulde kjøpe jern bare i Norge, — så pengene ikke gikk til utlandet. De som eide de norske jernverkene, fikk lov til å legge på prisene, og de blev rike menn (Jakob Aall ; Wedel ; Peder og Carsten Anker). Isteden måtte folket i det sønnenfjelske Norge i lang tid kjøpe korn bare i Danmark ; når det kom uår der nede, sultet fattigfolk i Norge ihjel. Kongen vilde få folk til å spare ; derfor gav han regler for hvor mange gjester de skulde be til bryllups, hvor mange alen tøi de skulde bruke i buksene sine osv. Men i Norge innbilte folket sig at det var embedsmennene som hadde funnet på en hel del av dette, imot kongens vilje. Blev det altfor ille, sendte de et par mann til Danmark til kongen selv; disse tok ham i hånden og hilste og sa du far" til ham, og så klagede de over embedsmennene sine. Og kongen hjalp bønderne for det meste. — En slik Danmarks-farer var Kristian Lofthus fra Agder. I det hele hadde nordmennene det bedre enn både danskene og de andre folkene i Europa i enevoldstiden. De flinkeste jorddyrkerne fikk premier, således Nils Justesen på Hitra ; han avlet 14 tønner korn da han tok imot sin gård; men i sine senere år avlet han 150. Kjøbmennene i Norge leide enda mange hollandske skib til å utføre trelasten og fisken fra Norge; men det blev stadig flere norske skib også, særlig under 7-årskrigen, Den nordamerikanske frihetskamp og Den store franske revolusjon (s. n.). Ja, danskene trodde endog at det var de store skattene fra Norge som gjorde at Danmark kunde greie utgiftene sine. Det Norske Selskap i Kjøbenhavn. I slutten av enevoldstiden tok de fornemme folk i Danmark til å få stor aktelse for nordmennene. Dette kom vel mest av at de norske bønderne ikke hadde måttet træle under adelsmenn og godseiere ; derfor var de ikke blitt så redde av sig som de danske bønderne, og danskene sa om dem at de nedstammet fra konger". Norge hadde den gang enda ikke fått universitet. Derfor måtte de unge nordmennene som skulde læres op til prester, doktorer og sakførere, reise til Danmark og bli studenter ved universitetet

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 184 skann 186

Siter