Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 183 (skann 185)

183 Struensee prøvde å bruke makten til folkets gagn, så som Voltaire krevde det. Med ham kom det oplyste enevelde til styret i Danmark og Norge. Først avskaffet han bokcensuren; var det en embedsmann som herefter vågde å kreve for stor skatt, da kunde folket skrive om det i bøker og aviser, så han måtte passe sig en annen gang («trykkefrihet»). — I korstogenes tid var det blitt skikk i Europa, når de mente én hadde gjort en ugjerning, at de pisket ham eller satte tommeskruer på ham, inntil han tilstod («pinlig forhør», «tortur»). Men nu forbød Struensee alt slikt i Danmark og Norge. — Struensee vilde også at folket skulde få tro om Gud det som de selv syntes var rett («religionsfrihet»); de skulde ikke lenger være nødt til å tro akkurat det samme som Luther. Men Struensee hadde også store feil. Således levde han et usedelig liv; derfor foraktet folket ham. En natt trengte en del fornemme menn ved hoffet inn til den sinnssyke konge og skremte ham til å la Struensee sette i fengsel. Struensee blev derefter dømt til døden. Først hugg de av hans høire hånd, derefter hodet; så delte de liket i fire parter, knuste det på hjul og la det på et høit stillas (en steile") til føde for ravnene; hodet satte de i midten på en lang stake. Efter Struensee styrte Ove Guldberg i nogen år. Inntil hans tid hadde endog mange av kongene i Norge og Danmark skrevet og snakket næsten bare tysk ; men nu krevde Guldberg at det danske mål fra da av skulde være skriftmålet i Danmark, og bare de som var født i Norge, Danmark eller Slesvig-Holstein, skulde herefter kunne bli embedsmenn. Da Kristian 7's sønn, kronprins Fredrik, blev konfirmert, tok han styret over Danmark og Norge (Fredrik 6). De fleste av bondegårdene i Danmark tilhørte den gang store godseiere, som leide dem bort til bønderne. I Fredrik s's tid måtte bønderne arbeide på godseierens egen gård uten betaling, så ofte han forlangte det (hoveri"). Fra sitt 4de til 40de år hadde de ikke lov til å flytte til andre steder, selv om de d e r kunde få meget større betaling (^stavnsbånd"). Og godseieren kunde piske dem, og sette dem på trehesten, når han vilde. Derfor var bønderne blitt dovne og redde (som f. eks. Jeppe på Berget). Men så (i 1788) avskaffet kronprins

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 183 skann 185

Siter