Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 185 (skann 187)

185 i Kjøbenhavn. Men der regnet de sig for gjævere enn de danske, og de tok med makt de beste plassene når lærerne skulde undervise dem. — I 1772 slo en del nordmenn sig sammen til et lag (Det Norske Selskap"). De holdt møtene sine på madam Juels kaffehus; der skulde de samles titt, snakke, spøke, drikke fritt". Værelset hadde simple stoler og et langt trebord. På det lå en protokoll, hvori de skrev inn morsomme småvers o. 1. De mest evnerike i laget var den morsomme Wessel, den fornemme Fasting og brødrene Frimann. Den gang var det så, at når én vilde ha et embede (f. eks. bli prest), måtte han reise til Kjøbenhavn og be om det. Slike embedsansøkere møtte av og til i Det Norske Selskap, således trønderen Johan Nor dal Brun, han som siden blev bisp i Bergen; på møtene sang de hans vise: For Norge, kjempers fødeland. Edvard Storm fra Vågå, han som har skrevet Sinklarvisa, levde også i Kjøbenhavn i de dager. Englands verdensherredømme begynner. Allerede i dronning Elisabets tid hadde engelske handelsskib tatt til å ferdes på alle verdenshav. Det var da at engelskmennene hadde grunnlagt sin første koloni, Virginia, på Nordamerikas østkyst ; der måtte de hver dag ha børsen parat mot indianernes overfall. Men imens hadde franske utvandrere satt sig fast ved Lawrence- strømmen [Lårens-] og senere ved munningen av Mississippi. Om ikke lenge blev det krig mellem de franske og de engelske utvandrerne. Denne krigen kom året efter til å gå i ett med Den prøissiske syvårskrig (1756—1763). Fredrik 2, den store, av Prøissen seiret i 7-årskrigen gang på gang over østerrikerne, russerne og franskmennene, og gjorde Prøissen til en stormakt. Imens feiet de engelske krigsskibene de franske krigsskib vekk fra alle verdenshav, og England har alltid senere været havenes herskerinne. England vant i 7-årskrigen herredømmet over Nordamerika, dertil over India også, og det blev verdens fremste koloni-makt. Omtrent samtidig gjorde engelskmennene store erobringer hjemme, idet de tok i bruk spinnemaskiner, vevemaskiner og først og fremst Watts dampmaskin. Disse opfinnelsene gjorde dem til verdens fremste industrifolk. James Watt (Uått, f 1819). Watt var fra en liten sjøby utenfor Glasgow i Skottland. Som ung mann kjørte han med

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 185 skann 187

Siter