Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 157 (skann 159)

157 innhyllet i tett kruttrøk, og så kom han til å ride frem mellem de kjempende hærene. Han fikk et skudd gjennem ryggen og falt til jorden; med tom sal løp hesten frem langs med svenskenes rekker. Da de skjønte hvad som var hendt, gjorde de et rasende framrenn for å hevne sin elskede konge, — og fiendene måtte tilbake (1632). Gustav Adolfs død vakte jubel mellem katolikkene over hele Europa. Men så begynte Wallenstein å tinge om fred med svenskene på egen hånd. Keiseren blev da så harm at han lot nogen av mennene sine lure sig inn på ham om natten i en festning i Bøhmen, og der slakk de ham ned. I Frankrike styrie, i 30-årskrigens tid, den berømte statsmann kardinalen Richelieu (Risj'ljø). Han var selv katolikk, men så med glede at svenskene i 30-årskrigen holdt på å knekke den tyske keisers overmakt i Europa. Efter Gustav Adolfs død skjønte han at svenskene ikke alene greide å ødelegge keiseren. Han lot derfor Frankrikes hærer begynne å være med i krigen. Efter mange års forløp nødtes keiseren til å gå inn på Den vestfalske fred 16A8. I følge den skulde protestantene i Tyskland ha religionsfrihet. Sverige tok det meste av Pommern. Frankrike fikk Elsass (på vestsiden av Rhin). Efter krigen så det forferdelig ut i Tyskland. Overalt lå hus i ruiner, åkrene var tilgrodde med skog, bortimot halvparten av befolkningen var sultet ihjel eller drept ved fiendens sverd. Først 200 år senere hadde Tyskland nådd frem til den samme rigdom igjen som før 30-årskrigen. Fra nu av var Frankrike i lang tid Europas mektigste land. Kristian 4 av Danmark og Norge (1588-1648). Kristian 4 blev konge efter sin far (Fredrik 2) da han var bare 1 1 år gammel. Han vokste sig stor og vakker. Efterat han hadde overtalt styret, brukte han å stå op kl. 4 hver dag. Han drakk sig ofte full, så som far hans hadde gjort, især om kvelden; han hadde også mange uekte sønner og døtre. Men folk flest var så rå den gang at de ikke aktet slikt for stor synd. Oftest begynte han dagen med å lese et stykke av bibelen. Derfor regnet de ham for en gudfryktig mann likevel.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 157 skann 159

Siter