Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 158 (skann 160)

158 Kristian 4 er den av Oldenburgerne som mest har prøvd å gjøre vel mot Norge. De andre pleide sjelden å gjeste landet; men han var her minst 25 ganger. Når det falt sig så, var han med i bondebrylluper og skålte og drakk sig full sammen med bønderne, — og folket elsket ham høit. Gang efter gang hadde trønderne klagd over at lensherren i Trøndelag, Ludvig Munk, tok urettferdige avgifter av dem. Han hadde hittil været en av rikenes fornemste menn; men nu avsatte kongen ham likevel og lot ham utrede en svær pengesum atpå. — Lagmennene i Norge hadde den gang enda bare Mag- Kristian 4. nus Lagabøters lov (på gammelnorsk) til å dømme efter. Men flere av dem skjønte ikke godt gammelnorsken, og så blev loven omsatt til dansk (Kristian 4's norske lov 1604). På Kristian 4's tid påstod kongen av Sverige at Finnmarks fastland hørte til Norge og Sverige i fellesskap. Kristian 4 seilte da nordover, like forbi Varangerfjord, for å se landet der nord, og nogen år senere begynte han krig mot Sverige (Kalmarkrigen 1611 — 1613). Sverige måtte da la Norge få beholde Finnmark alene. Mens Kalmarkrigen stod på, hadde den svenske kongen leid en flokk skotske soldater (3 — 400 mann) til krigen mot Danmark. De vågde ikke å seile inn gjennem Kattegat, fordi danske krigsskib lå og stengte veien. Derfor gikk de i land i Romsdalen og drog syd gjennem Gudbrandsdalen; men der blev de ødelagt ved Kringen av gudbrandsdølene (1612). Ved Kringen går østsiden av Gudbrandsdalen bratt op fra Lågen; der hadde gudbrandsdølene samlet sig. Høit oppe i lien hadde de hugget ned en masse tømmer, bundet stokkene sammen med tau, veltet store stener oppå, og stukket barkvister

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 158 skann 160

Siter