Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 147 (skann 149)

147 (o : fengsle dem); siden kaldte han sammen Danmarks adel til en riksdag i Kjøbenhavn 1536. De menn som møtte frem der, var redde for soldatene hans; derfor fikk han ordne allting som han selv vilde. Det viktigste var at folket i Danmark og Norge herefter skulde ha den samme tro som Luther; kongen skulde sette inn prester og lønne dem av statskassen (o: Danmark og Norge fikk en «statskirke»). Kongen satte også inn nogen prestlærte menn til å se igjennem alt det som folk vilde ha trykt. Fant de noget «galt», blev hånd-skriftet brent (bok-censuren). — Også i Sverige blev Luthers lære innført (av Gustav Vasa). I Norge gikk det mange rykter om at Kristian 3 holdt med Luther. Norges siste erkebisp, Olav Engelbrektsson, sammen med bønderne satte sig derfor imot at han blev konge. Men den innflyttede danske adel fikk Kristian 3 valgt til konge likevel også over Norge. Derefter vilde Kristian 3 straffe hele landet for erkebispens «oprør», og så lot han riksdagen i Kjøbenhavn få bestemme at Norge fra da av skulde være bare «et ledemod av Danmarks rike til evig tid». Erkebispen vågde da ikke å være i Norge lenger; han tok med sig domkirkens hellige kar og seilte til Holland, og døde der året efter. Riksdagen i Kjøbenhavn bestemte enn videre at for eftertiden skulde det danske riksråd styre også over Norge. Likevel vedblev Norge å være et rike. De 4 gamle norske lagdømmene var efter hvert blitt opdelt, så der nu var 12 lagdømmer i selve Norge og 4 i skattlandene; i hvert av disse lagdømmene innsatte kongen fremdeles en norsk lagmann, som holdt lagting og dømte efler Magnus Lagabøters lov. Av og til sendte kongen dessuten hit nogen av sine menn som holdt herredag for hele landet ; da fikk folk møte frem og si fra om de hadde noget å klage over. De norske kirkene og klostrene eide i 1537 rimeligvis x h av alle bondegårdene. Nu bestemte kongen at størsteparten av alle disse gårdene skulde tilhøre ham, og han lot fogdene sine kreve inn jord-leien av dem for hvert år. På den måten fikk han meget større inntekter fra Norge enn før. Kirkene i Norge var i de dager fint utstyrt med forgylte helgenbilleder, alterbegere, kors o. 1. som gudfryktige folk tidligere

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 147 skann 149

Siter