Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 148 (skann 150)

148 Trondhjems domkirke brente 1328, blev satt nogenlunde i stand igjen, brente atter ved lynnedslag 1432, blev utbedret delvis, men brente ved lynnedslag 1531. Den blev istandsatt noget også denne gang; dog regnte det igjennem taket (1552), tårnet blev så skrøpelig at de ikke torde ringe med klokkene, og i 1689 blåste tårnet ned. I 1708 og 1729 brente kirken igjen. hadde forært til dem. Nu sendte kongen nogen av sine befalingsmenn rundt i kirkene; de kastet ut helgenbilledene, som folket hadde kysset og tilbedt i flere hundre år. Og gullog sølvsakene samlet de i hop og sendte dem ned til kongens kasse i Danmark ; de brydde sig ikke om at folk blev harme og kalte dem både tyver og røvere. Fra Trondhjems domkirke tok danskene St. Olavs skrin (95 kg sølv), 182 edelstener,innfattetisølv og gull, o. m. m., og da bispen ikke hadde noget å vedlikeholde kirken med, forfalt den aldeles. Kongen innsatte efter hvert lutherske prester i Norge. De lot nordmennene lære utenat av danske katekismer og bibler som de fikk hit op fra Danmark, uten at nordmennene satte sig imot det, og det gammelnorske skriftmålet blev nu glemt av folk flest. På Island derimot talte og skrev folket gammelnorsk enda, og der brakte de lutherske prestene dette målet både når de talte og skrev. Men det var næsten bare de dårligste prestene som vilde reise til et så avsides land som Norge, og de var så uvidende og rå at de ikke greide å undervise skikkelig om den nye lære. De brukte også nye kirkeskikker, som ikke var så vakre som de gamle. Alt dette gjorde at folket i de mer avsides bygdene lenge vedblev å tro omtrent på samme måten som før. Den første lutherske bispen i Bergen, Gjeble Pederssønn, og de andre bispene fikk i stand en latinskole i hvert bispedømme, istedenfor de gamle katolske presteskoler. Efter hvert som elevene blev utlært, satte bispene dem til prester rundt om i bygdene. Men kongen gav skolebestyrerne og lærerne liten

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 148 skann 150

Siter