SKARD English

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 145 skann 147

145 Til slutt blev det krig mellem de schweizerne som holdt med Zwingli, og de andre; Zwinglis flokk tapte, og Zwingli selv falt i et av slagene. — Zwinglis arbeide blev senere fortsatt av franskmannen Johan Kalvin i Geneve (Sjenæv, f 1564). Kristendommen, slik som Kalvin og Zwingli forkynle den, blev kalt den reformerte lære. Denne fikk inngang i Schweiz, Holland, England og Skottland, mens Luthers lære vant mest utbredelse i Tyskland, Danmark, Norge, Sverige og Finnland. Lutheranerne og de reformerte blev tilsammen kalt protestanter, mens pavens tilhengere kalte sig katolikker. En tid så det ut til at det skulde bli helt forbi med katolicismen og pavens makt. Men da blev den reddet av Loyola og jesuittene. Ici na (i us Loyola (f 1556). Loyola var sønn til en adelsherre i det nordvestre Spania. I en av Karl s's kriger mot Frankrike skulde han med nogen soldater forsvare en borg i Pyreneene mot franskmennenes angrep. Med en gang kom en fransk kanonkule susende, rev hull i muren og kastet en stor sten bortover Loyolas ene ben, så det blev knust. Slik tilredt måtte han vende hjem igjen til sin brors borg. Mens han lå arbeidsudyktig, fordrev han tiden med å lese legender om de hellige menn i gamle dager. Han hadde ikke bedre forstand enn at han trodde alle disse historiene, og han bestemte sig på at også han siden vilde bli en helgen. Da han endelig kunde forlate sykeleiet, var han halt for levetiden. Han klædde sig i sekketøi, med en strikke om livet, spiste bare brød og vann, sov på den nakne jord, bad 7 timer hver dag, pisket sig 3 ganger i døgnet, og drog så på pilegrimsferd til Det hellige land. Efterpå reiste Loyola til Frankrike og begynte å studere teologi ved Paris's berømte universitet. Der hørte han omtrent hver dag nye frasagn om hvordan den katolske lære blev trengt tilbake i det ene landet efter det andre i hele Europa. Da besluttet han, sammen med 6 venner, å oprette en ny munkeorden, som skulde ha det som sitt fremste mål å støtte den vaklende pavestol. For å vinne 10 — Lødøen: Verdens- og Norgeshistorie.
Skann 147 av Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 145». Versjon 2026-09-28. /boker/lodooen-verdens-norgeshistorie-1925/s/147/