Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 144 (skann 146)

144 istedenfor paven; kurfyrsten skulde ansette prester og bisper i sitt rike (statskirke); han skulde også få jord-leien fra de vidstrakte jordegodsene som før hadde tilhørt kirkene og klostrene. Flere andre fyrster rundt om i Europa gikk over til Luthers lære for å kunne få det like ens; derefter tvang de så læren inn på folket i rikene sine. Luther sa at prestene skulde ha lov til å gifte sig. Da mange prester fryktet for at dette kanskje likevel var synd, syntes Luther han selv måtte ta sig en hustru og foregå de andre med et godt eksempel. Den han utvalgte, hadde før været nonne; han var ikke glad i henne førenn ef terat de var blitt gift; men da sa han en gang at han ikke vilde bytte henne bort for alle Venezias skatter. I sitt tarvelige, men lykkelige hjem fant Luther hvile efter dagens slitsomme arbeide. Om kvelden spilte han ofte fløite, og barna sang med. Luther fikk i stand salmesamlinger på tysk, og diktet selv mange salmer, f. eks. Vår Gud han er så fast en borg. Han skrev også mange bøker. En av dem var Luthers lille katekisme (1529), som har været brukt i skolene like til nu. Hans bibeloversettelse utkom 1534. I 1530 holdt keiser Karl 5 en riksdag i Augsburg (i Bayern). Der kunde Luther ikke møte selv, fordi han var dømt fredløs. Isteden reiste nogen av vennene hans dit og la frem for keiseren lutheranernes trosbekjennelse (den augsburgske konfesjon). Den var skrevet av Melanchton, som var Luthers gode venn og medlærer ved universitetet i Wittenberg. Av den augsburgske trosbekjennelse kunde enhver se at Luther ikke forkynte nogen ny religion, men bare den gamle kristendom, slik som Jesus og apostlene hadde grunnlagt den. Men efter hvert blev det stadig bitrere strid i Tyskland mellem de fyrstene som holdt med Luther, og de som holdt med paven. Luther skjønte at det til sist kom til å bryte ut krig mellem dem, og han bad til Gud at det ikke måtte skje i hans tid. Han døde (i 1546), få år før krigen begynte, og blev gravsatt i Wittenberg foran sin prekestol. Ulrich Zwingli var på Luthers tid prest i Zurich i Schweiz. Også han prekte mot avlatshandelen og helgentilbedelsen.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 144 skann 146

Siter