Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 120 (skann 122)

120 Akershus ved Oslo (s. 97), Båhus på en holme i Gøtaelv og Vardøhus. — Han hadde bare en datter som han kunde gi riket til når han døde, og han var redd for at lendermennene da skulde gjøre sig enerådige i landet. Derfor bestemte han at for ettertiden skulde ingen vanlige stormenn mer innsettes til lendermenn (eller baroner) i Norge; bare sysselmenn skulde fra da av styre over fylkene. På den måten gjorde Håkon 5 nu slutt på de langvarige stridigheter mellem kongen og lendermannsslektene, som hadde vart like siden Harald Hårfagres tid. Håkon 5 syntes også han måtte sørge for en mann til å styre riket når han selv falt fra. Derfor giftet han datteren sin med en sønn av kong Magnus Ladulås i Sverige, og deres unge sønn Magnus innsatte han til tronarving i Norge. — Men så begynte Håkon å tenke på at kanskje de svenske stormennene siden kunde rive til sig makten over Norge. Da han lå på sitt siste (på Tunsberghus), kalte han derfor til sig 8 av Norges fornemste menn; de måtte legge hånden på det hellige kors (s. 104) og sverge på at de vilde se efter så menn fra et annet rike aldri kom til å rå over embeder og festninger her i landet. Så døde Håkon 5 i 1319. Vi regner ham som den siste au Harald Hårfagres ætt på mannssiden. IV. Tiden efter korstogene (1300—1500). Handelen efter korstogene. Før korstogenes tid hadde fyrstene og adelen enda måttet greie sig med omtrent bare den mat og de klær som deres egne land kunde skaffe (naturalhusholdning). De mange krigene mellem dem hadde dessuten tvunget dem til å bo trangt, i skumle festningsborger. Fornøielsene deres hadde været rå; den mest vanlige var å drikke sig fulle. Så kom korstogene i gang. Da lærte fyrstene av byzantinerne og araberne å bruke mange slags varer som de før ikke hadde kjent stort til. De klædde sig herefter i fine bomulls- og silketøier med vakre farver; på deres bord stod retter, tillaget med kanel, sukker og pepper. Også efterat korsfarerhøvdingene var kommet hjem igjen,

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 120 skann 122

Siter