Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 121 (skann 123)

121 vilde de gjerne bruke de østerlandske varene, og de kjøpte dem til høie priser. Således kom korstogene til å øke handelssamkvemmet mellem Østerlandene og Europa i stor monn. En del av varene fra India (pepper, kamfer, kanel osv.) blev sendt på skib til Den persiske bukt, derfra opefter Eufrat, og siden med karavaner til havnebyene i Syria. Eller også blev varene sendt til Det røde hav og Egypten. Til havnebyene ved det østre Middelhav kom seilende tallrike skib fra de italienske handelsbyene: Venezia. Genova (Dsjé-) o. fl. De byttet til sig østerlandenes varer og betalte med gull og sølv, eller med tømmer, ull, klæde og vin. I Venezia skapte all denne handel slik en rigdom at byen kunde bygge sig flere krigsskib enn noget annet rike i Europa. Renessansen. Humanismen. Johan Hus. Tidligere i middelalderen hadde de lesekyndige folk brukt å lese mange helgenlegender, og malerne og billedhuggerne hadde helst fremstilt martyrer og helgener (f. eks. slike som hadde pint sin kropp med sult og piskeslag). Nu derimot gjorde den store rigdom og luksus i Norditalias byer at folket der ikke lenger holdt helgenlivet i så stor akt og ære. Der fremstod diktere som skrev sanger og fortellinger også om verdslige mennesker med deres laster og dyder, f. eks. Dånte (f 1321) i Den guddommelige komedie. Senere begynte store malere og billedhuggere å fremstille den menneskelige kropp så vakker som den virkelig er. Bafael malte Maria med Jesusbarnet (f. eks. Den sikstinske madonna). Leonardo da Vind (-tsji) malte Nadverden. Michel Angelo (-dsjelo) reiste Peterskirkens berømte kuppel. Kunsten fikk således nu en ny blomstring, omtrent som i oldtidens Hellas og Rom. Derfor er denne tid blitt kalt renessansen (o: gjenfødelsen). Men renessansetidens rike kjøbmannsfamilier i Italia brukte også pengene sine til et lettsindig liv. Pavene bar sig like dårlig ad som de andre. Således hadde pave Innocens 8 minst 16 uekte barn, og pave Aleksander 6 var dessuten også en røver og masse-morder. De vanlige prestene derimot var også i de tidene meget ofte gudfryktige folk. Allerede i korstog-tiden var der begynt universiteter i Bologna (-lonja), i Paris o. fl. byer. Disse skolene befattet sig i renessanse-tiden ikke lenger bare med teologi (o: læren om Gud) så som før; men der blev også undervist om de gamle hellenske og romerske skribenters bøker (av Platon, Aristoteles, Vergil o. fl.). Fordi de lærde således nu begynte å interesseie sig også for det humane (o: det menneskelige) og ikke bare for teologi, er dette blitt kalt humanismens tid. Især blev de lærdes humane interesser levende efterat tyrkene hadde erobret

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 121 skann 123

Siter