Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 119 (skann 121)

119 var ikke enda stort staseligere enn på de største bondegårdene. Kongsdøtrene og adels - døtrene vevde, spant og broderte. Især når det var gjestebud, moret de sig med lek. De unge riddere og jomfruer holdt da hver- Kvæstad-husene fra Setesdal. Are-stueri i midten skal være bygd 1668, peise-stuen til høire o. 100 år senere. — Årestuen ser visst ut som de rike bønders stuer o. 1300. Burets andre i hendene Og lo f t (^høienloff 1 Jomfrubur") bruktes ofte som danset i ring Og sang sengerum, helt fra vikingtiden. Først omkr. riMervtier til; føtSt gang 1500 begyndte de å bygge burene på staben alene; siden, når de ber " (.***«■)• kom til de siste linjene i verset, sang hele flokken. — Det blev nu diktet mange ridderviser; de handlet mest om ridderes storverker, eller om trofast kjærlighet (f. eks. Dalebu Jonsson o. m. fl.). Tjenerne på herregårdene lærte både visene og dansene. Således kom de ut blandt folket, og i de siste par hundre år er de blitt opskrevet. I barnas leker finnes drag av dem den dag i dag. I Magnus Lagabøters tid blev den myndige Jon Raude erkebisp. Han tok op kirkens gamle krav om at bispene skulde velges av kor-brødrene — med slik kraft at Magnus Lagabøter måtte gå inn på det (forliket i Tunsberg 1277). Heretter hadde erkebispen så mange krigssvenner om sig at han næsten kunde kappes med selve kongen; bispene var like mektige som de fremste av lendermennene. Kong Erik Klipping i Danmark og Danmarks fornemste menn holdt et riksmøte i Vordingborg 1282; der vedtok de en lov om hvor stor rett de og folket skulde ha (den første danske håndfestning"). For ettertiden måtte omtrent hver eneste dansk konge skrive under på en slik håndfestning og gi større og større rettigheter til stormennene, før han kunde bli valgt. Dette varte til 1660. Eirik Magnusson. Håkon 5 (1299-1319) Da Magnus Lagabøter døde, blev hans sønn Eirik konge. Men Eirik døde allerede 19 år efter, og så gikk riket over til hans yngre bror Håkon 5. Hele sin styretid arbeidet Håkon ivrig for Norges vel. Således bygde han borgene

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 119 skann 121

Siter