Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 108 (skann 110)

108 i Norge. Men til lønn for det måtte Erling Skakke gå inn på at de nye bispene i Norge for eftertiden skulde velges av korbrødrene i bispekirken, så som pave Gregor 7 hadde krevd det. Erkebispen skulde ha rett til å ta inn større skatter enn før, og han skulde også være tilsynsmann over selve kongen. Disse avtalene blev dog snart efter omgjort igjen av kong Sverre. Kirkebygningskunsten i middelalderen. Ikke lenge efter apostlenes dager hadde de kristne begynt å bygge kirker, som til dels var en efterligning av hedenske templer. Kirkene hadde et midtskib langs efter og et sideskib på hver side av midtskibet. Snart tok man til å bygge kirkene i form av et kors. Over dører og vinduer gjorde man runde buer {rundbuestil eller romansk stil). — Også i Norge blev de første stenkirkene bygd i rundbuestil (s. 79). Stavkirkene viser oss rundbuestilen overført i tre. Så kom korstog-tiden. Vesteuropas folk drog på vandring. I østerlandene fikk de se nye bygningsformer. Da de kom hjem igjen og skulde bygge nye kirker, gjorde de dem nu mer eventyrlige enn før. Det begynte i Nordfrankrike og bredte sig derfra vidt omkring. Først og fremst gjorde de alle buene over dører og vinduer spisse. Selve vinduene forsynte de ofte med mangefarvede, eventyrskjønne glassmalerier. Øverst på søilene hugg de ut engler, djevler, bisper og troll, som står og bærer spissbuene. Tårnene lot de skyte til værs, svimlende høie. Somme lærde syntes senere at denne måten å bygge på kunde passe for halve villmenn som goterne (germanerne). Derfor er den blitt kalt den gotiske bygningsstil (spissbue-stilen). Men efter middelalderens slutt dannet det sig tallrike sagn om at en eller annen ærgjerrig byggmester hadde fått djevler eller troll til å reise kirkene på kort tid, og at han bakefter hadde måttet gi sin sjel som vederlag, hvis han da ikke på en eller annen listig måte greide å narre hjelperne sine for betalingen. (Se om Trondhjems domkirke s. 110.) SvePPe SigurdSSOn (1 177— 1202). Sagaen forteller at Sverre blev født i Bergen (?). Men han vokste op på

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 108 skann 110

Siter