Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 107 (skann 109)

107 Der satte kardinalen inn bispen i Nidaros til erkebisp over Norgesvelde (Norge, Island, Grønland, Færøiene, Suderøiene og Man). Dermed hadde de norske bispene fått sin egen høvding, som kunde passe på, når det høvde, å gjøre de norske bispene fri fra kongens overherredømme. Samtidig blev Hamar bispedømme oprettet. Kardinal Nikolaus fikk også folket til å gå inn på at de for eftertiden skulde betale skatt til paven for hvert år («peterspengene»). Og han fikk dem til å sette inn i lovene sine at hvem som vilde, herefter fritt kunde få gi Vio — K U av gårdene sine til kirker og klostre. Det var vanligvis når folk lå og skulde dø at de gav bort slike gårdparter som «sjelegaver>, forat prestene og munkene senere skulde lese sjelemesser for dem og fri dem ut av skjærsilden så meget fortere (s. 56). Efter hvert som kirkene og klostrene således vant sig større eiendommer, blev de brukt av folket som et slags banker. Når en bonde trengte penger, fikk han låne av dem rentefritt og satte gården sin i pant. Ofte kunde han ikke betale, og da tok de gården; men han fikk bruke den som før mot å betale jord-leie for hvert år (han blev leilending). Efter et par hundre års forløp hadde kirkene og klostrene fått makten over kanskje V 3 av alt jordegodset i landet. Også efter riksmøtet i Nidaros var det Norges konger som vaigte nye bisper. Men så blev den dyktige Øystein erkebisp. Han satte sig fore at han vilde gjøre de norske bispene fri fra kongens makt, så som bispene ute i Europa nu var blitt det (s. 92). I de dager var Erling Skakke fra Sunnhordland Norges mektigste lendermann; han var gift med Sigurd Jorsalfars datter og hadde med henne sønnen Magnus. Erling (og stormennene) hadde fått Magnus tatt til konge på Øreting (efter Håkon Herdebrei); men dette var imot Norges lover, fordi Magnus bare var dattersønn av en konge. Erling ønsket derfor at erkebispen skulde krone Magnus, og dermed gjøre hans kongedømme mer lovlig i folkets øine. Erkebispen og Erling holdt da et stort høvdingmøte i Bergen (1164), og der kronte erkebispen den 8-årige Magnus til konge; det var den første kongekroning

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 107 skann 109

Siter